Om råd som er fulgt og ikke fulgt

I forbindelse med alle store vegprosjekt over 750 millioner, så bestiller regjeringen – gjennom departementene – en ekstern kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslagene som er gjort. Dette gjør regjeringen for å ha et bedre grunnlag når de skal utarbeide stortingsproposisjonen. Proposisjonen vedtas av Stortinget og er det endelige dokumentet som vegprosjektet skal styres etter.

- Både Harstad tidende og Høyre fremstiller det som om KS2-rapporten er en hellig ledesnor som skal følges til punkt og prikke. Det er ikke rett. KS2-rapporten er et innspill som den sittende regjeringen hentet inn når de jobbet med stortingsproposisjonen. Noen av rådene har de fulgt, mens andre velger de å se bort fra – og da fordi det er gode grunner til det, forklarer Stein Johnny Johansen.

Han er avdelingsdirektør i prosjektavdelingen i Statens vegvesen Region nord, og kjenner godt til disse prosessene.

- Både avisen og politikerne gjør den feilen at de sidestiller KS2-rapporten med stortingsproposisjonen, og påstår at de sammen utgjør en «bruksanvisning» for hvordan prosjektet skal løses. Dette blir veldig feil, og vitner om liten forståelse av hvordan denne prosessen foregår, forklarer han.

Stortingsproposisjonen styrer alt
Det er bare ett dokument som bestemmer hvordan et slikt prosjekt skal styres, og det er stortingsproposisjonen.

- KS2-rapporten bestilles av regjeringen, som et av flere grunnlag for å utarbeide den endelige proposisjonen. Noen av rådene i KS2-rapporten tas til følge, og noen ikke. Uansett så er det til syvende og sist kun stortingsproposisjonen som gjelder, og som vi må forholde oss til i alt vi gjør - også i Harstadpakken, forklarer Johansen.

Rådene i KS2
- I sin artikkel lister Harstad tidende opp en del råd som de mener ikke er fulgt, og partiet Høyre går langt på veg i påstå det samme. Det de da ikke forstår er at regjeringen og departementene for lengst har tatt stilling til disse rådene, de har gjort en vurdering og konkludert i stortingsproposisjonen, forklarer Johansen.

Johansen ønsker å kommentere noen av rådene.

Enveis og toveis innkreving
KS2-rapporten stilte spørsmål om toveis innkreving er en optimal løsning for Harstad, og de mente enveis innkreving burde bli vurdert. Dette ble vurdert, men anbefalingen fra Vegdirektoratet var å fortsatt gå for toveis innkreving.

- KS2-rapporten tok utgangspunkt i beregninger gjort i forbindelse med et bompengeprosjekt i Grenland. Vår erfaring er at kostnader og inntjening må vurderes i hvert enkelte tilfellet der det også tas hensyn til særskilte lokale forhold, og dette var således ikke direkte overførbart til Harstad, forklarer Johansen.

I Vegdirektoratets svar til forslaget ble det pekt på at økning i kostnadene som følge av tovegsinnkreving består av to elementer; vegkantutstyr og drift av innkrevingen. Innkrevingskostnadene reduseres generelt ved høy brikkeandel. I Harstadpakken er det forventet at brikkeandelen blir høy som følge av passeringstaket på 60 og timesregel. Det blir derfor for enkelt å beregne en besparelse på 40 pst i innkrevingskostnadene ved envegsinnkreving og dobbel takst.

- I stortingsproposisjonen ble toveis innkreving lagt til grunn, men med mulighet for å endre på dette senere. I tillegg må det understrekes at det var et lokalpolitisk ønske om lav takst pr. passering, og at dette har vært førende for utformingen av det bompengesystemet vi har i Harstad, sier Johnsen.

Senke tempoet på utbyggingen
KS2-rapporten anbefalte å vurdere å strekke ut byggingen over tid.

- I KS2-rapporten ser de kun på fordelene og ulempene knyttet til størrelsen på låneopptak og finansieringskostnadene. Vi må huske på at i et slik vegprosjekt er det også andre forhold som må vurderes. Det må for eksempel legges opp til en rasjonell anleggsdrift og utnyttelse av tunnelmasser, vi måtte ta hensyn til andre utbygginger i området som for eksempel byggingen av større kjøpesenter i Kanebogen og den endrede skolestrukturen har gjort at vi må fremskynde noen av prosjektene for å sikre myke trafikanter. Vi har lagt opp til en fremdrift som forsøker å ta hensyn til alle disse forholdene, og dette ble til slutt vurdert som en bedre løsning samlet sett, noe som også er omtalt i proposisjonen, sier Johansen.

Å øke passeringstaket
KS2-rapporten anbefalte å øke passeringstaket fra 60 til 80 passeringer for å øke inntektene. I Stortingsproposisjonen ligger det inne med 60 passeringer, og det betyr at dette har vært vurdert og at regjeringen har valgte å beholde det opprinnelige forslaget.

- At passeringstaket ble satt såpass lavt henger sammen med den lokalpolitiske debatten i 2011, der det var viktig for politikerne å redusere bompengebelastningen så mye som mulig. Nå vet vi samtidig at det er endringer på gang i forbindelse med bompengereformen, og hva som kommer ut av den vet vi ikke enda. Stortingsproposisjonen peker på hvordan de vil at dette skal løses i første omgang, men åpner likevel for at det skal gjøres nye vurderinger underveis. Da kan det for eksempel hende at man tar opp dette med passeringstak på nytt, sier Johansen.

Styringsgruppa
Harstad tidende stiller spørsmål ved styringsgruppas mandat, og peker igjen på KS2-rapporten.

- Styringsgruppa er omtalt i Stortingsproposisjonen, og det ser vi på som et mandat for styringsgruppa. Utover dette er samarbeidet mellom Harstad kommune, Troms fylkeskommune og Statens vegvesen regulert i en egen samarbeidsavtale. Slik vi ser det har styringsgruppa gjort akkurat det KS2-rapporten anbefaler: de har avstemt oppstarten av prosjektene med forventede inntekter og påløpte kostnader, sier Torbjørn Naimak, regionvegsjef i Statens vegvesen.

Tunnelen
I saken i Harstad tidende er også tunnelen omtalt.

- Arbeidet med tunnelen er beskrevet i stortingsproposisjonen som «høyt prioritert». Tunnelkontrakten er i gang, og kontraktssummen stemte godt overens med kostnadsoverslaget. Vi har i tillegg satt av en del usikkerhetsmidler til dette arbeidet, og forventer ikke store overskridelser på dette arbeidet. KS2-rapporten peker på man bør avvente å sette i gang for mange delprosjekt før tunnelen er ferdig, og vi mener at vi ikke har satt i gang flere enn at vi har kontroll på dette. Pr. i dag er det ikke satt i gang flere prosjekter enn det vi har finansiering til, sier Naimak.