Vi gambler ikke med folks liv og helse

- Vi tar grunnforholdene på største alvor. Vi gambler ikke med folks liv og helse, sier planleggingsleder Jan Terje Løitegård i Statens vegvesen.

Legger vi sammen tidligere boreundersøkelser og de vi nå har gjennomført har vi til sammen 1300 borhull. Dette danner et omfattende bilde av grunnforholdene for det nye vegprosjektet som strekker seg fra Garderveien til Kringenkrysset.

Når grunnforholdene er ustabile

Innbyggere i Fetsund har utvist bekymring for vegprosjektet og grunnforholdene som følge av de påviste kvikkleireforekomstene. Realiteten er faktisk det motsatte. Området vil bli mer stabilt og sikrere som følge av vegprosjektet og de stabiliserende tiltakene enn slik det er i dag. - Vegprosjektet med stabiliserende tiltak vil bedre sikkerheten for hele området ved Sundetkrysset og Sundevja, inkludert skolene, sier Løitegård.

Å bygge veg er utfordrende. Bakken vår er uforutsigbar og mangfoldig. Sjelden består den av bare stabile fine masser som vi kan bygge på.

I stort sett alle vegprosjekter støter vi på utfordrende grunnforhold og det blir nødvendig å gjøre stabiliseringstiltak, såkalte geotekniske tiltak. For å kartlegge områdene og treffe riktig tiltak bruker vi geoteknikere. De er fageksperter på grunnforhold og alternative metoder for å stabilisere grunnen slik at vi kan bygge på den.

Stor faglig gruppe

- Vegprosjektet vil føre til at området blir sikrere enn det er i dag. Vi er pålagt å gjennomføre en tredjepartskontroll, og her vil dette utføres av Asplan Viak. I tillegg vil NVE og våre egne folk i Statens vegvesen gjennomgå materialet. Her vil man gå grundig til verks og det er en stor gruppe som er inne i arbeidet. Dette er ikke første gang vi lager vei på det som kan beskrives som dårlige grunnforhold, sier Løitegård.

- Vi er en stor gruppe fagfolk med lang og bred erfaring med slikt arbeid og som tar dette på det største alvor. Gruppen består av geofagavdelingen i Multiconsult, våre egne geofagressurser og Lillestrøm kommune. I tillegg skal det gjennomføres en uavhengig tredjepartskontroll av firmaet Asplan Viak. Totalt gir de utførte grunnundersøkelsene et godt bilde av grunnforholdene. Omfanget av undersøkelsene er større enn normalt ved en reguleringsplan, sier Løitegård.

- Utfordringene med kvikkleire er størst ved Sundhagen og Sundevja, på østsiden av elva. Der må vi iverksette flere stabiliserende tiltak før byggestart, sier Løitegård. Det er naturlig å se flere ulike tiltak i sammenheng med hverandre.

Kvikkleire

Det er funnet kvikkleireforekomster øst for traseen til ny bru og nord for dagens bru. Forekomstene er mindre enn først antatt, men kvikkleireområdet strekker seg ut i elva. Det betyr at det må gjøres stabiliserende tiltak før selve vegprosjektet skal bygges.

- Innledende stabiliseringsberegninger viser at det er behov for stabiliserende tiltak i Sundevja. Det er foreslått motfylling i evja ved oppfylling i bunn og nedslaking av bratte skråninger. Bekker i evja er planlagt hevet og lagt i nye bekkeleier på topp av motfyllinga, sier Roar Skulbørstad, som er disiplinleder geofag i Multiconsult.

Vidar Almsten, kommunalsjef i Lillestrøm kommune sier han at de foreløpige resultatene fra grunnundersøkelsene er bedre enn ventet. Vi i kommunen har også tidligere bestemt at vi skal starte et reguleringsarbeid for å stabilisere Sundevja. Der samarbeider vi nå med Statens vegvesen, sier Almsten. - Vi har hatt mye kontakt med skoler og beboere i området. Dessverre har det spredt seg en tro på at jo flere byggetiltak man gjør, desto verre blir det. Derfor er det viktig for meg å tydeliggjøre at ulike byggverk og prosjekter, som for eksempel riksvei 22 kryssing av Glomma bidrar til økt sikkerhet og stabilitet, ikke motsatt sier Almsten.

Tiltakene

Tiltakene som brukes avhenger av hvilke problemstillinger som skal løses. De mest utfordrende forholdene er i såkalte marine avsetninger, eller gammel sjøbunn. Her forekommer det ofte områder med sensitiv leire eller kvikkleire. Vi har engasjert Multiconsult til å utarbeide en rapport om grunnfoholdene. Allerede i dag kan vi lese ut noen svar, mens det komplette rapporten er ventet i løpet av november.

Statens vegvesen har mange godt utprøvde og nasjoanlt anerkjente teknikker og tiltak for å stabilisere grunn. Ved kvikkleireforekomster vil det ofte være behov for omfattende tiltak som kalk-/ og sementstabilisering. - Metoden er å vispe kalk og sement med leire. Dette øker fastheten på leira betydelig, som i neste omgang gjør at man kan grave og bygge. Maskiner borer søyler ned til rundt 20 meters dybde. Søylene blir satt tett i tett på rekke, og hver søyle har en diameter på mellom 0,6 og 0,8 meter, sier Skulbørstad før han fortsetter:

Hvilke tiltak som er hensiktsmessige å bruke bestemmer vi oss for med utgangspunkt i rapporten. Alle sikringsmetodene er nasjonalt anerkjente og brukt mange ganger i andre sammenhenger og prosjekter. Vi kan også bruke lettere masser, vi kan avlaste terrenget og/ eller legge på motfyllinger som vil bidra til å holde massene på plass. Fellesnevneren for alle tiltak er at de er med på å sikre området både der vegen planlegges og områdene rundt. På den måten kan vi se at ny veg er en del av løsningen for å stabilisere og sikre et område mot f.eks. skred.

Les mer i rapporten nederst.

26. oktober kl. 19 inviterer Statens vegvesen til åpent informasjonsmøte på Hovinhøgda skole om rv. 22 kryssing av Glomma. Her vil vi informere mer om grunnforhold, status i planleggingen, brukonsept med mer. Velkommen.