Nedlagt oljeplattform får nytt liv som gang– og sykkelbru i Trondheim

Hangarbrua, som får et brudekke bestående av 100 % resirkulert aluminium fra den nedlagte oljeplattformen Gyda, kan utløse et nytt «grønt» industrieventyr.

En illustrasjon av den nye brua

Trondheim er den raskest voksende byen i Norge, og i den nye bydelen Nyhavna bygges det boliger for opptil 10 000 nye innbyggere som trenger en rask og trygg vei fra østbyen og inn til sentrum. For å oppmuntre flere til å la bilen stå og redusere kø og eksosutslipp, legges det til rette for at flere kan sykle og gå, og med byggingen av en ny hovedsykkelrute er vi på god vei!  

Innovasjon for fremtidige konstruksjoner

I teknologiutviklingsprogrammet FjordX jobber Vegvesenet med å utvikle ny kunnskap og teknologi for bygging av kostnadseffektive, miljøvennlige og trygge konstruksjoner. Hangarbrua, som skal bli en del av den nye hovedsykkelruten i Trondheim, er et pilotprosjekt i dette programmet. Den 55 meter lange gang- og sykkelbrua, som skal krysse over jernbanen ved Leangen stasjon i Trondheim, vil gi nyttige erfaringer med bruken av aluminium i fremtidens bærekraftige konstruksjoner. Byggingen av Hangarbrua er i gang hos Leirvik AS på Stord og den skal være klar for transport med båt til Trondheim for å monteres sommeren 2025.  

""
Illustrasjon av Hangarbrua. Illustrasjon: Preben R. Madsen/ Statens vegvesen

Et materiale for mer klimavennlige konstruksjoner

– For at vi skal kunne bygge mer bærekraftige konstruksjoner ønsker vi å teste ut aluminium som er et velegnet materiale med mange egenskaper som kan bidra til mer klimavennlige løsninger, forklarer Cato Dørum, prosjektleder i FjordX. Noen av fordelene med aluminium er at det ikke ruster, noe som gjør at brua blir tilnærmet vedlikeholdsfri i de neste 100 årene, og dens fleksibilitet i design og form i tillegg til lav vekt reduserer installasjonstiden betydelig. Hangarbrua kan løftes på plass i løpet av en helg og dermed reduseres ulempene for togreisende.  

– Grunnen til at vi ønsker å teste ut aluminium på en kort bru er selvsagt at vi ønsker å kunne bruke aluminium i lengre bruer i fremtiden. Rett materialvalg kan være avgjørende for å unngå unødvendige klimagassutslipp. Kortreiste bruer produsert i Norge gir dessuten en stor klimagevinst ved å redusere behovet for å bestille bruer fra utlandet. Det er spennende å få være med på å teste ut bruken av 100 % resirkulert aluminium i brudekket på Hangarbrua, og erfaringene fra dette prosjektet kan få stor betydning for hvordan vi bygger bruer både i Norge og i utlandet i fremtiden, sier han. 

Portrett av Cato Dørum
Cato Dørum, prosjektleder i FjordX. Foto: Statens vegvesen

Aluminiumsbruer – en ny eksportvare for Norge?

I Hangarbruprosjektet samarbeider Vegvesenet tett med industrien som også ser et stort potensial i å kunne spesialisere seg innen bærekraftige løsninger for brukonstruksjoner og utvide sine markeder.  Dermed kan Hangarbruprosjektet være utløsende for et nytt, norsk industrieventyr hvor aluminiumsbruer blir en ny eksportvare!  

– Det er spennende å få være med på å realisere den første aluminiumsbrua i Norge på 30 år. For Trondheim vil brua bidra til å gi gående og syklende i byen en enklere reisehverdag, og ikke minst vil den vakre brua bli en attraksjon i seg selv, sier Torstein Ryeng, prosjektleder for Hovedsykkelruter i Trondheim.  

– Hangarbruprosjektet har vekket stor interesse innen brufaget i Norge, men også internasjonale bruingeniører har kontaktet Vegvesenet for å lære mer om bruken av aluminium, og det er selvsagt veldig inspirerende, avslutter Ryeng.  

Portrett av Torstein Ryeng
Torstein Ryeng, prosjektleder for Hovedsykkelruter i Trondheim. Foto: Henriette Erken Busterud