Norgeshistoriens største tunnelprosjekt blir «prøvekanin»

Fellesprosjektet Arna-Stanghelle er Norgeshistoriens største tunnelprosjekt og tester en ny, banebrytende løsning for deponering av tunnelstein.

Dette prosjektet er første byggetrinn i utbedringen av vei og jernbane mellom Bergen og Voss, og er et samarbeid mellom Statens vegvesen og Bane NOR. Strekningen er en viktig del av hovedkorridoren for transport mellom Bergen og Oslo, både på vei og jernbane. I dag er denne strekningen preget av lav standard og skredutsatte områder, i tillegg til mange trafikkulykker, spesielt alvorlige møteulykker.

Store deler av anleggsvirksomheten er flyttet inn i fjellet

Fellesprosjektet skal bygge 80 kilometer med ny vei, dobbeltsporet jernbane, anleggstunneler og rømningstunneler i det som blir Norges største tunnelprosjekt gjennom tidene. Inni fjellet skal det, i tillegg til de nye vei- og banetunnelene, også lages anleggstunneler og store fjellhaller. Store deler av anleggsvirksomheten er flyttet inn i fjellet for å skåne omgivelsene for støy, støv og transport av tunnelstein under byggingen.

Bilde av skred med Boge. — På E16 ved Boge, like før Vaksdal, har det ved flere anledninger gått store skred. Foto: Julie Bjørlien

4,5 Keopspyramider med stein

En av de store utfordringene i prosjektet har vært å finne en løsning for overskudd av tunnelstein, som tilsvarer fire og en halv Keopspyramider. Brorparten av all tunnelsteinen “ser aldri dagens lys” og skal ikke ut på veiene i lastebiler.

Prosjektet har utviklet en løsning der steinen fraktes ned i fjorden via sjakter inni fjellet. Steinen kjøres via anleggstunneler ned til sjakter der tippbilen tipper steinen ned i sjakten. Steinen kommer så ut 25 meter under fjordoverflaten og faller ned på cirka 300 meters dyp. Dette er første gang noensinne at denne løsningen testes ut i vei- og jernbanebygging. Prosjektsjef Katrine Sælensminde Erstad forteller at løsningen gir betydelig reduksjon i direkteutslipp.

– Dersom vi skulle fraktet ut steinen fra fjellet, ville det bety 700 lastebillass med stein per døgn, med de utslippene det innebærer. Denne mengden lastebiler ut på veien hadde også gitt store konsekvenser for framkommeligheten på E16. Med sjaktløsningen kan trafikken fortsette som før, folk kan leve livene sine som de pleier, og vi kan bygge ny vei og bane på en effektiv og skånsom måte.

Illustrasjon av deponeringssystemet med sjakt ved Langhelleneset. Illustrasjon: Statens vegvesen

Livet i fjorden skal bevares

Prosjektet har jobbet med Universitetet i Dundee i Skottland, som har forsket på hvordan tunnelstein og finstoff vil oppføre seg i vannet, og hvordan det marine livet i fjorden vil påvirkes. Den fotiske sonen i fjorden, der det er nok lys for algenes fotosyntese og der fisken vandrer, er identifisert som de øverste 15 meterne av fjorden. Her vil spredning av finstoff og nitrogen kunne påvirke miljøet i fjorden. Men ved å deponere massene i et lukket system til under den fotiske sonen, vil spredning av finstoff i fjorden være minimal. Ved utslippspunktet vil det være få vertikale strømninger som bidrar til å spre finstoff og nitrogen opp i den fotiske sonen, og med tiden vil liv komme tilbake på fjordbunnen der steinen blir liggende.

– Sammenlignet med alternativet, som er store, arealkrevende deponier på land og mange lastebiler på veiene, er dette alternativet mest skånsomt for omgivelsene og som kommer best ut når det gjelder CO2-utslipp, forteller prosjektsjef Katrine Sælensminde Erstad videre.

“Alle” er opptatt av samferdsel

Erstad synes det er utrolig spennende når fag og forskning møtes, og å få ta del i utviklingen av nye løsninger som sparer utslipp og kostnader. Likevel er det følelsen av å gi tilbake til fellesskapet som er den største motivasjonen for prosjektsjefen i jobbhverdagen.

– «Alle» er opptatt av samferdsel, og det vi gjør har stor betydning for folk og samfunnet i mange år framover. Det gir ekstra motivasjon å vite at man bidrar til noe som til syvende og sist betyr noe i hverdagen til folk.

Portrett av Katrine Sælensminde Erstad. — Prosjektsjef Katrine Sælensminde Erstad. Foto: Karoline Rage