Bygger vei på myr med 90 % mindre utslipp

Myr inneholder enorme mengder karbon i form av dødt plantemateriale, ofte lagret gjennom tusener av år. Det er vannet i myra som hindrer at plantematerialet råtner. Det stenger lufta ute og fungerer som et hermetisk lokk. Ved tradisjonell veibygging fjernes myra og byttes ut med steinmasser. Da utsettes myra for luft og en rask forråtnelse starter. Når vannet i myra dreneres bort, sprer nedbrytingen seg også i et stort område på begge sider av ny vei. Dette gir svært store utslipp av klimagass som forsterker den globale oppvarmingen.

Jakter nye løsninger

Det er ikke mulig å unngå all myr når det må bygges vei for trafikk med høy hastighet over en lengere strekning. Det kommer av at vi har mye myr i Norge og at vi har svært mange føringer for hvor og hvordan veiene kan bygges. Endelig plassering og utforming er alltid et kompromiss av en rekke hensyn. Som for eksempel skredfare, flomfare, rødlistede arter, kvikkleire, dårlig fjell, vern av matjord, reindrift, landskapsvern, godkjente reguleringsplaner, politiske ønsker, samt krav til trafikksikkerhet og fremkommelighet m.m. Derfor samarbeider Vegvesenet nå med ulike forskningsmiljø og deltar i flere FOU prosjekt knyttet til myr og våtmark. Målet er blant annet mer kunnskap om hvordan utslipp og skade på artsmangfoldet kan begrenses der vi treffer på disse naturtypene.

Ved tradisjonell veibygging ville 66 500 kubikkmeter (m3) myr blitt fjernet og utsatt for luft. Da er ikke utslipp fra drenert og ødelagt myr langs veien tatt med i regnestykket. At 90 % av utslippene unngås med den nye byggemetoden er derfor et nøkternt anslag. Med en utslippsfaktor på 202 kg CO2-eq/m³ gir det et spart utslipp på ca. 13 500 tonn CO2-ekvivalenter. (sln.no)

Reduksjonen tilsvarer utslippet fra om lag en milliard kilometer kjørt med personbil. Det tilsvarer nesten det totale utslippet fra hele prosjektets forbruk av betong, armering, og stål. Altså det som må til for å bygge 7,5 km vei i dagen, 2,2 km med tunneler og 600 meter med bruer. Innsparingen er også fire ganger større enn det direkte utslippet som må til for å bygge prosjektet. Det vil si diesel, bensin, elektrisk kraft, sprengstoff m.m.

– Fungerer alt som planlagt kan dette bli den beste måten å bygge vei på når myr ikke kan unngås. Da er potensialet for å kutte utslipp i Norge og resten av verden enormt, påpeker Nyland.

Overvåkes i fem år

Vegvesenets fremste folk på klima og miljø har fulgt myrprosjektet tett fra begynnelsen. De skal også følge det i tre år etter at veien er ferdig. Først da vet en sikkert om myra og artsmangfoldet på siden av veien er bevart helt intakt. Etatens ingeniører følger også prosjektet med spenning. Det finnes svært lite data på langtidssetninger i fyllinger på myr, det vil derfor ta tid før man med sikkerhet vet om metoden vil gi en varig og stabil veibane. E6 Svenningelv-Lien skal tas i bruk høsten 2025.