Statens vegvesen tester ny teknologi i Lyderhorntunnelen, skal gi bedre trafikkovervåkning

Statens vegvesen forbereder her, på Bergens vestkant, en pilotinstallasjon for testing av ny teknologi som skal bedre trafikksikkerheten og fremkommeligheten på det norske tunnel- og vegnettet.

Pilotprosjektet skal teste ut ny måleteknologi for automatisert tunnelovervåkning, til lavere levetidskostnader enn dagens systemer.

Dette skjer

Maskinene freser ut smale fuger i asfalten langs vegkanten, slik at det kan legges ned fiberkabler. Fresingen lager litt lyd, og vanndampen står opp av maskinene mens jobben pågår.

Tunnelens 1.115 meter lange vestgående løp, på riksveg 555 mot Sotra, blir stengt på nettene mens arbeidet finner sted. Kabelinstallasjonen er den samme som mange av oss kjenner fra våre nabolag, der ulike teleoperatører freser fiberkabler ned i asfalten og deretter dekker over med fugemasse.

Kabelen legges i hele tunnelens lengde og 100 meter ut på hver side. Kabelendene skal føres til en avlesingsenhet som plasseres i et teknisk rom vest for tunnelen. Denne lokale enheten analyserer trafikkdataene i sanntid og sender trafikkalarmer (som for eksempel stoppet kjøretøy og kjøretøy i feil retning) videre via Vegvesenets interne nettverk til VTS.

Etter at nødvendig forarbeid og forberedelser er gjort, starter testingen av det komplette systemet i løpet av året.

Dette handler prosjektet om

Den nedfreste fiberkabelen inneholder ingen elektriske komponenter eller metaller, og er vedlikeholdsfri med en levetid på 25 år.

– Dette gir en mer robust løsning med lavere installasjons- og levetidskostnader enn dagens automatiserte systemer som er basert på kameraer eller radarer installert relativt tett i tunneltaket. I slike systemer er elektronikken dessverre utsatt for fukt, skitt, vegsalt og sammenstøt med for høye kjøretøyer. Et fiberoptisk målesystem som det vi nå tester, vil eliminere disse ulempene og derfor gi høyere oppetid på vegen og bedre fremkommelighet for trafikantene, sier prosjektleder Ole Pedro Myklebostad i Statens vegvesen.

I fremtidige nyinstallasjoner av fiberoptiske overvåkingssystemer vil tunnelene fortsatt være utstyrt med operatørstyrte videokameraer, til bruk for Vegtrafikksentralen for visuell bekreftelse av mottatte trafikkalarmer. Slike manuelt opererte kamera har ikke automatisert registrering av hendelser, men er rimeligere i anskaffelse og vedlikehold enn kamera som har det.

Måler kontinuerlig det enkelte kjøretøy i tunnelen

Teknologien heter Trafsense, og er utviklet siden 2015 av Bergens-firmaet Trafsys AS i samarbeid med forskningsinstituttet NORCE AS (tidligere Christian Michelsen Research AS) og med delfinansiering fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge.

– Vi håper med vår teknologi å kunne bidra til at Statens vegvesen, og dermed samfunnet, skal få mer for pengene i form av lavere levetidskostnader for sine overvåkningssystemer, sier prosjektleder Erling Kolltveit i Trafsys.

Han understreker at optisk måleteknologi har eksistert i mange år, velkjent fra for eksempel olje- og gassindustrien.

– Og her bidrar vi kanskje litt til det grønne skiftet ved å ta i bruk teknologi hentet fra fossilindustrien til blant annet å redusere energiforbruket i transportsektoren.

Så vidt Trafsys AS vet, blir Lyderhorntunnelen verdens første pilotinstallasjon av et automatisert fiberoptisk system som kontinuerlig måler både posisjonen til det enkelte kjøretøy meter for meter langs vegen, og i tillegg leser ut kjørefelt og kjøreretning for kjøretøyet.

Trafsys har fått støtte til pilotprosjektet gjennom Innovasjon Norges Pilot T-prosjektprogram. 

Skal teste ut 2023

Evalueringsperioden for den nye teknologien blir 2023.

– Systemets ytelse for alle data fra alle tenkelige trafikkmønstre til alle døgnets og årets tider blir grundig evaluert og sammenlignet med dagens kamerabaserte system, legger Kolltveit til.

Lyderhorntunnelen har en gjennomsnittlig døgntrafikk på 41.046. Det er dette som kalles årsdøgntrafikk (ÅDT).

– Systemet kan også gi andre positive effekter, som å bidra med informasjon til nødetatene ved en hendelse, for eksempel ved en brann der de kan planlegge sin innsats etter hvor kjøretøyene har stoppet i tunnelen. I fremtiden håper vi at denne teknologien også kan benyttes til andre sikkerhetsfunksjoner innen trafikk, avslutter Ole Pedro Myklebostad i Statens vegvesen.