Heretter må alt skje med større kraft

Av  Per Morten Lund
Direktør Transport og samfunn, Statens vegvesen

FNs 17 bærekraftsmål peker ut retningen som verden må bevege seg i for å oppnå bærekraftig økonomisk, sosial og miljømessig utvikling. FN begrenser altså ikke bærekraftsmålene til kun å handle om klima og miljø, men som en plan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene, innen 2030. Det er om åtte år. Statens vegvesen er forpliktet til å leve opp til bærekraftsmålene.

Det er svært alvorlig det som nå skjer med klimaet. Karbonbasert veitrafikk, og dermed Statens vegvesen, er opplagt en del av problemet. Men med Vegvesenets ansvar, kompetanse, erfaring og ressurser så er vi også en sentral del av løsningen. Bærekraft må være styrende for alt Statens vegvesen gjør. Men vi skal ikke stikke under en stol at det på flere av våre ansvarsområder finnes dilemmaer og kolliderende hensyn som utfordrer oss:

• Vi skal sørge for å redusere klimagassutslipp fra veitrafikken, samtidig som det er forventninger om økt kapasitet på de mest trafikkerte veiene.
• Det stilles krav til oss om «mer vei for pengene», altså om lavere kostnader når vi bygger, vedlikeholder og drifter norske riksveger. Men vi har samtidig plikt til å sikre et anstendig og sikkert arbeidsliv på våre anlegg og gjennom våre kontrakter.
• Vi har som oppgave å bygge trafikksikre veier som sikrer god framkommelighet og forutsigbarhet for næringslivet. Samtidig er vi forpliktet til å redusere naturinngrep og bevare dyrka mark.
• Det er forventninger til bedre veier og redusert reisetid mellom byene. Samtidig skal trafikkveksten i byene tas med kollektivtransport, sykkel og gange.

Får vi disse hensynene til å henge i hop? Utfordringen er å finne løsninger som gir oss både/og, ikke enten/eller. Det handler altså - blant annet - om å stoppe klimaendringene, sikre bærekraftige byer og lokalsamfunn, og arbeide for et anstendig arbeidsliv. Alt dette er vi i gang med.

Veier og transport er selve blodårene i samfunnet. Men veitrafikken står for 17 prosent av de totale utslippene av klimagasser i Norge, og for få dager siden kom nyheten om at utslippene fra veitrafikken økte med 3,8 prosent fra 2020 til 2021. Vi i Statens vegvesen skal legge til rette for at utslippene fra veitransport blir halvert innen 2030. Vi skal ta vare på, og utnytte bedre, den infrastrukturen vi allerede har. Og da må vi også tørre å stille spørsmålet om hvilke nye prosjekter vi ikke skal bygge. Men når vi først bygger må det være bærekraftig infrastruktur med lavere klimagassutslipp, mindre miljøpåvirkning, og som samtidig dimensjoneres for å tåle mer nedbør og større vannmengder. Vi skal ta i bruk elektriske anleggsmaskiner, og planlegge for effektiv massetransport.

Gjennom byvekst- og byutviklingsavtaler legger vi til rette for mer effektiv arealbruk og transport i byene, mer bærekraftig bystruktur og redusert behov for personbiltransport. Vi skal gi trafikantene bevegelsesfrihet ved å gjøre det enkelt å bruke og skifte mellom ulike transportformer. Vi skal sørge for at innovasjon og teknologi hjelper oss til å nå målene om bærekraftige transportsystemer, byer og samfunn.

Statens vegvesen er Norges største landbaserte byggherre. Vi skal forebygge sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Alle som jobber for oss skal ha trygge arbeidsforhold og et anstendig arbeid.

Vi er altså i gang med arbeidet mot 2030, men det som er gjort til nå er ikke nok. Herfra og inn må alt skje raskere og med større kraft. Skal det bli et grønt skifte må også vi i Statens vegvesen gjøre vår del av jobben.