Lavere fartsgrenser gir miljøgevinst
Ny forskning viser at lavere fartsgrenser bidrar til mindre utslipp av mikroplastforurensning fra bildekk og asfalt.
Elisabeth Rødland fra Norsk Institutt for vannforskning (NIVA) har forsket på utslipp av mikroplast fra vei, deriblant sammenhengen mellom fartsgrenser og partikkelutslipp fra vei og trafikk. PhD-prosjektet har vært et samarbeid mellom NIVA, Statens vegvesen og NMBU. Resultatene viser at lavere fartsgrense kan redusere forurensing fra bildekk og asfalt.
Forbedret metode for å beregne mengden av mikroplast
– Vi vet at bildekk er den største kilden til utslipp av mikroplast fra veitrafikk. Dekkslitasje blandes med veistøvet, som også består av asfaltslitasje og partikler fra veimarkeringer. Denne blandingen vaskes deretter ut fra tunneler og veier. Partiklene fra trafikken kan være en forurensningskilde til både, luft, jord og vann, sier Lene Sørlie Heier og Lene Jacobsen fra Statens vegvesen.
Rødland har videreutviklet metoden for å måle mengden av mikroplastpartikler fra vei og trafikk. Hun har konsentrert seg om slitasjepartikler fra bildekk og det svarte klebrige organiske materialet som utgjør limet i asfalten, såkalt polymermodifisert bitumen.
– Det har hittil ikke vært mulig å inkludere beregning av mikroplast fra asfalt, men det kan vi nå med den forbedrede beregningsmetoden utviklet av Rødland og hennes samarbeidspartnere fra både Statens vegvesen, NIVA, NMBU og University of Queensland. Beregningsmetodene hun har videreutviklet kan vi ta i bruk umiddelbart, understreker Heier og Jacobsen.
Feltarbeid utført på Østlandet
Elisabeth Rødland har målt mengder av bitumen og slitasjepartikler i Smestadtunnelen i Oslo, hun har dessuten utført målinger i snø langs veiene og i jordsmonnet langs veier og i Oslo og Bærum kommune. Et viktig funn var at snø nær veien inneholder svært høye konsentrasjoner av både partikler fra bildekk og bitumen sammenlignet med resultater fra andre studier av snø, og sammenlignet med avrenning fra vei og tunnelvaskevann.
– Dette funnet viser at det er viktig å sørge for gode løsninger for urbane snødeponier og snølagre, særlig i nærhet til vassdrag for å hindre spredning av disse mikroplastpartiklene til miljøet, understreker Rødland. Rødland tilføyer at denne kunnskapen er viktig for både veiforvaltning og drift og vedlikehold i Statens vegvesen.
Statens vegvesen og de andre transportetatene i Norge jobber sammen for å innfri målene i Nasjonal transportplan (2022–2033), som sier at forurensning fra infrastruktur, drift eller trafikk skal reduseres til et nivå som ikke gir vesentlige miljøkonsekvenser.
Redusert fart – et viktig tiltak i områder med sårbar natur
Resultatene fra Rødlands prosjekt viste også at høyere partikkelkonsentrasjoner av bildekk og asfalt hadde en klar sammenheng med økende fartsgrensene langs veiene, samt fartsgrense i sammenheng med trafikkmengde.
– Reduksjon av fartsgrenser i urbane områder og i områder nær sårbar natur kan derfor være et verktøy for å hindre spredning av denne typen mikroplast, sier Rødland.
I arbeidene i Smestadtunnelen oppdaget Elisabeth Rødland at de høyeste konsentrasjonene av plastpartiklene samlet seg nær tunnelveggene. Dette funnet viser oss at det vil være et nyttig tiltak å fjerne støvet fra tunnelveggene før de vaskes og vaskevannet slippes ut, poengterer Rødland.
Beregningsmetodene hun har videreutviklet kan Statens vegvesen ta i bruk umiddelbart
For å redusere utslippene fra tunneler har mange tunneler renseanlegg for tunnvelvaskevannet, I Smestadtunnelen i Oslo målte hun også konsentrasjonene av mikroplast i både urenset vaskevann og i renset vaskevann, etter opphold i 21 dager i rensebasseng. Resultatene viser at rensingen tilbakeholdt rundt 60 % av partiklene. Doktorgradsarbeidet viser at videre studier av ulike typer rensing bør gjennomføres for å finne optimale renseløsninger også for veirelatert mikroplast.
Viktig bidrag til videre forskning
Statens vegvesen tar mikroplast på alvor og jobber sammen med forskningsinstitusjoner både i Norge og internasjonalt for å få mer kunnskap, slik at vi kan gjøre riktige tiltak for å hindre spredning. Resultatene fra forskningsprosjektet til Rødland er viktig kunnskap for oss, og vil hjelpe oss i arbeidet med å redusere utslipp av mikroplast, sier Lene Sørlie Heier og Lene Jacobsen.
Sørlie og Lene Heier avslutter med å fortelle at Statens vegvesen har etablert et videre samarbeid med NIVA med et nytt prosjekt som nettopp handler om rensing av mikroplast. FoU-prosjektet har fått arbeidstittelen: «Mikroplast – spredning og renseløsninger».
Elisabeth Rødland har nylig oppnådd doktorgrad ved Norges miljø -og biovitenskapelige universitet (NMBU) med avhandlingen «Mikroplastpartikler fra veg og trafikk – forekomst og konsentrasjoner i miljøet»
Forskningsprosjektet var et samarbeid mellom Statens vegvesen, NMBU og NIVA (Norsk institutt for vannforskning).