Vi vil ha alle trygt og raskt frem i Tromsø
Målet er å få de som kan til å velge andre transportformer enn bil.
Kronikk av avdelingsdirektør Unni Gifstad, Transport nord
Dette er bra for folkehelsen og bidrar til friskere luft, mindre støy og støv og bedre by- og bomiljø i Tromsø. Skal vi få til dette, må vi gjøre det attraktivt å bruke såkalte mikromobile løsninger, som å gå, sykle eller bruke elsparkesykkel, når avstanden tillater det. Vi vil også gjerne ha flere bilister over på kollektivtransport. Tiden da vi utviklet trafikksystemer der bilen hadde førsteprioritet, er over. Dagens samfunn krever at vi tenker helhetlig, og at vi setter byens og innbyggernes beste først. Nye trafikantformer vi kreve omdisponering av areal. I Tenk Tromsø jobber vi i Statens vegvesen sammen med Tromsø kommune og fylkeskommunen om å finne de gode løsningene for å gjøre det enklere for innbyggerne å la bilen stå en eller flere dager i uken. Denne uken kom også Regjeringen med et hyggelig budskap til Tromsø – de legger hele 1,6 milliarder kroner på bordet i forhandlingene om byvekstavtalen, som de tre partene forhandler om.
Mikromobilitet – kampen om arealet
Vi vet mye om hva som skal til for å gjøre «myke» transportformer – som gange, sykkel og elsparkesykkel – attraktive. For det første må det være god framkommelighet. Man må være sikker på å komme helt fram dit man skal på en effektiv måte. Tromsøs syklister har pekt på et sammenhengende sykkelvegnett som et av de viktigste grepene for å få flere til å sykle i Tromsø. For det andre må det være trygt. Det er stor forskjell i fart mellom gående, syklende og for eksempel el-sparkesyklister. I tillegg er det stor forskjell i fart og behov innad i de ulike trafikantgruppene, fra transportsyklisten på vei til og fra jobb til barn, eldre og mennesker med funksjonsnedsettelser, som beveger seg i et roligere tempo. Både hensynet til fremkommelighet og trafikksikkerhet gjør at det er behov for å skille de ulike trafikantgruppene fra hverandre på strekninger med høy trafikk. En gang- og sykkelveg der man må holde ganghastighet av hensyn til gående, er ikke attraktiv for syklister på vei til eller fra skole eller arbeid. Og det oppleves ikke trygt for gående å dele vegen med syklister i stor fart. For syklistene oppleves det utrygt å bruke kjørebanen, samtidig som sykler i kjørebanen også er krevende for bilistene. Det er kamp om arealet i Tromsø by. Og skal det oppleves trygt og effektivt å ferdes i Tromsø, må gående, syklende og andre få mer enn et smalt fortau på deling.
Nasjonale mål for sykkelbruk
I Nasjonal transportplan har Stortinget vedtatt et mål om at åtte prosent av alle reiser på landsbasis skal skje på sykkel. I byene skal andelen reiser med sykkel være 20 prosent. I Tromsø er det gode muligheter for å øke andelen syklister ved å legge til rette for at trafikantene opplever det som trygt, raskt og effektivt å sykle sammenlignet med å kjøre bil. Mange har korte avstander mellom hjem og skole, universitet eller jobb. Byen har også mange studenter, som ofte vil velge klimavennlige løsninger, og gjerne velger kostnadseffektive løsninger som å gå og sykle. Vi vet også at flere og flere kjøper elsykkel i Tromsø. Elsykkelen fjerner ulempen med bakker og gjør sykling attraktivt for flere. Selv om klimaet og mye snø av og til gjør det krevende, er det likevel mulig å sykle og gå i Tromsø store deler av året. Dette forutsetter blant annet god vinterdrift av fortau, gang- og sykkelveier. Etter innføring av bompenger i Tromsø har andel syklister økt med formidable 30 prosent i første kvartal av 2023. Dette til tross for måneder preget av «mye vær».
Færre biler betyr bedre fremkommelighet
Når flere i Tromsø velger å gå, sykle eller reise kollektivt, vil det bli redusere antall biler i bytrafikken. Vi vet at en del må kjøre bil på grunn av helseutfordringer, familielogistikk eller behov for bil i jobben og lignende. I tillegg må ambulansen, varebiler og næringstransporten komme seg fram. Om man har mulighet til å velge et annet alternativ enn bil én av fem dager i uken, reduserer man sin egen bilbruk med 20 prosent. Statens vegvesen har sektoransvar for helhetlig bypolitikk. Vi skal også ivareta biltrafikken. Når vi legger til rette for mikromobile fremkomstmidler, blir det bedre plass på veien til de av dere som må kjøre bil, alltid eller av og til. Dermed blir fremkommeligheten bedre for alle. Dette er en vinn-vinn-situasjon.
Gode fortau, gang- og sykkelveier er en investering i framtiden
Vi må bygge fortau, snarveier, gang- og sykkelveier som folk vil bruke, som har en bedre standard og attraktivitet enn mye av det nå kan tilby de myke trafikantene. Vi må også ta høyde for de nye mikromobile fremkomstmidlene som allerede har gjort sitt inntog. Og – ikke minst – vi må bygge trafikksikre løsninger. Vi må bygge for fremtidens behov. Det vil også ivareta attraktiv og god byutvikling.
