Reiser til Andøya for å bli hacket

De fleste av oss stoler på at klokken på smarttelefonen viser riktig tid og at teknologi som skal vise hvor vi er, fungerer. Men tiden og posisjonen kan manipuleres, og dette kan få store konsekvenser for samfunnssikkerheten.

Denne uken samles 200 deltakere fra hele verden på Andøya for å utsette egen teknologi for hacking. Blant deltakerne er bil- og helikopterprodusenter, telekommunikasjon og søk- og redning. Målet er å gjøre oss alle tryggere.

Hvorfor bruke GNSS  

- Satellittbaserte tjenester er en uunnværlig del av hverdagen for de fleste av oss, sier Steinar Thomsen, avdelingsdirektør for PNT, satkom og sikkerhet ved Norsk Romsenter.

For folk flest er eksempler på dette robotgressklipperen, pulsklokka, apper på telefonen og navigasjonssystemet i bilen. Kritiske samfunnsfunksjoner som transport, redningstjeneste, elektronisk kommunikasjon, finansielle tjenester og kraftforsyning avhenger også av at satellittene leverer korrekt posisjon og tid. 

Disse tjenestene er i stor grad basert på signaler fra globale satellittnavigasjonssystemer (GNSS). Mest kjent er amerikanske GPS (Global Positioning System) og europeiske Galileo, som i tillegg til å fastslå nøyaktig posisjon, også benyttes til å angi nøyaktig tid. 

-Med økt avhengighet følger økt sårbarhet, sier Thomsen. Derfor er det er avgjørende å ha gode prosedyrer og løsninger på plass hvis signalene skulle bli manipulert. Det skal Jammetesten bidra til. 

Rammer sivilsamfunnet

Hvem som helst kan få tak i billig jammeutstyr på nettet, selv om det er ulovlig å både kjøpe og bruke. En jammer kan for eksempel brukes til å slå ut elektroniske kjøredagbøker, som bruker GPS-sporing. Men konsekvensen kan være at mange andre i området rundt også mister satellittsignalet. Det finnes eksempler på at redningshelikoptre ikke har kunnet lande på grunn av signalforstyrrelser, og at hele flyplasser har blitt slått ut av små jammere. 

– Vi i Statens vegvesen ønsker å ta i bruk ny teknologi som er til nytte for trafikantene, men vi må også ha kontroll på mulige sårbarheter i teknologien. Statens vegvesen har tatt initiativ til å få på plass jammetesten som en kjærkommen arena for myndigheter, industri og akademia til å teste, utveksle kunnskap og samarbeide om løsninger, sier sjefingeniør Tomas Levin. 

Viktig for samfunnssikkerheten   

Det er Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) som står for selve jammingen av GPS-systemene under testene på Andøya. Trygve Sparr er forskningsdirektør for sensor og overvåkingssystemer ved FFI. Han ser stor nytte av å dele kunnskap og samarbeide med sivil industri.  

– Elektronisk krigføring blir stadig mer avansert. Det rammer også sivil sektor. For å øke samfunnets motstandsdyktighet er vi avhengige av at industrien får testet at teknologien de utvikler er robust, sier Sparr.  

På Andøya får industrien direkte tilbakemeldinger på hvordan utstyret tåler støyangrep og narring under reelle forhold. Erfaringene tar FFI med tilbake til Forsvaret. – At offentlige myndigheter, industri og Forsvaret samarbeider på denne måten, gjør jammetesten på Andøya til et unikt arrangement, også i et internasjonalt perspektiv.  

Om Jammetest  

Jammetest er verdens største åpne arena hvor industri, brukere og myndigheter kan delta i jamming og spoofingtester under virkelige forhold og i samarbeid med forsvarsmyndigheter. Her får industri fra hele verden muligheten til å teste systemene sine, for å finne sårbarheter og svakheter slik at de kan lære av dem og bygge enda mer robuste systemer.  

Jammetesten foregår på Bleik på Andøya fordi stedet er omgitt høye fjell som minimerer signalutbredelsen, i tillegg til at det er liten flytrafikk å forstyrre.  

Arrangørene bak Jammetest er Statens vegvesen, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Forsvarets forskningsinstitutt, Justervesenet, Norsk Romsenter og Testnor.