Norge var et av de første landene i verden med en jordskredvarslingstjeneste, i dag er det 10 år siden tjenesten ble operativ.

Statens vegvesen er både bidragsyter og bruker av jordskredvarslingen. Varsel om jord-, sørpe- og flomskred er et viktig grunnlag når vi vurdere beredskapsnivået og iverksetter tiltak. Varselet bidrar til at vi kan være bedre forberedt på å håndtere mulige skredhendelser.

Jordskred ved RV15 Strand Vågå
Jordskred ved RV15 Strand Vågå

Den 21. oktober 2013 ble den nasjonale varslingstjenesten for jord-, sørpe- og flomskredfare offisielt lansert under Teknologidagene i Trondheim. Daværende direktør i Norges vassdrags- og energidirektorat Per Sanderud og i Statens vegvesen Terje Moe Gustavsen, poserte stolt foran fargede støvler som illustrerer de nye varslingsnivåene for både flom- og jordskredvarslingen.

Et av de første land i verden med landsdekkende jordskredvarsling

Før 2013 var det begrenset nasjonal kunnskap om hvor og når jord-, sørpe- og flomskred kunne oppstå. Det var derfor et viktig skritt å etablere et system som kunne varsle om mulige jordskred. Dette for å gi folk og beredskapsaktører bedre tid til å ta nødvendige forholdsregler, iverksette forebyggende eller skadereduserende tiltak og være bedre forberedt på å håndtere mulige skredhendelser.

Etatssamarbeid på sitt beste

Jordskredvarslingen driftes i dag som et samarbeid mellom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Meteorologisk institutt (MET) og Statens vegvesen (SVV). Varslingsgruppen for flom- og jordskredvarslingen består av hydrologer og geologer, med 15 medarbeidere fra NVE og 3 fra Statens vegvesen, som inngår i en vaktordning.

- Statens vegvesen er både bidragsyter og bruker av jordskredvarslingen. Vi bidrar direkte i vakttjenesten til jordskredvarslingen med noen av våre geologer/geoteknikere. Dessuten bidrar vi i videreutviklingen av flere Varsom-produkter, sier Viggo Aronsen, direktør i Statens vegvesen.

Varsel om jord-, sørpe- og flomskred er et viktig grunnlag for å vurdere beredskapsnivået for Statens vegvesens skredfaglige rådgivere, vegansvarlige/byggherre som har ansvar for vedlikehold av veier. Dette er viktig for at de kan utføre forebyggende tiltak ved økt beredskap, og kan være forberedt på å håndtere mulige skredhendelser.

Værobservasjoner og prognoser fra Meteorologisk institutt (MET) er inngangsdata til modeller som brukes for å vurdere skredfare. Vakthavende på flom- og jordskredvarslingen, har daglig morgenbrif med en meteorolog fra MET, der også beredskapsvaktene fra SVV deltar.

Modellbasert varslingstjeneste

Jordskredvarslingen dekker hele fastlands-Norge og publiserer daglige vurderinger av jord-, sørpe-, og flomskredfare på regionalt nivå, for inneværende dag og de to neste dager. Mye av grunnlaget for vurderingen av jordskredfare er modellbasert, dvs. at tjenesten bruker matematiske modeller som gjenskaper de fysiske prosessene fra nedbør som faller, snø som smelter, vann som infiltrer i jorden eller fordamper, grunnvannmagasin som blir fylt med vann, og vann som renner ut i bekker og elver. Vurdering av jord- og flomskredfare er blant annet basert på beregninger av vanntilførsel fra regn og snøsmelting og vannmetning i bakken for de kommende dagene. Også informasjon fra observasjoner i sanntid av grunnvannstand, historiske hendelser, erfaring og kjennskap til regional sårbarhet for den aktuelle skredtypen blir brukt i vurderingen.

Nyttige verktøy utviklet av NVE i samarbeid med MET og SVV

  • Varsom.noer din kilde til varsler og kunnskap om naturfarer i Norge.
  • Abonner.varsom.no kan du abonnere (-gratis-) på landbaserte naturfarevarsel fra NVE og MET på e-post og SMS straks de er publisert.
  • Regobs.no leser eller deler du data om nåsituasjonen knyttet til snøskred, flom, jordskred og isforhold. Informasjonen finner du også i Varsom appen, som kan lastes ned på App Store eller Google Play.
  • Xgeo.no er ekspertenes kilde til data for å vurdere flom- og skredfare.
  • Naturhendelser (Naturhehendelser.varsom.no) leverer digitale rapporter som beskriver værrelaterte hendelser som har ført til flom, oversvømmelser, overvann, skred og andre naturfarer i Norge.