Derfor kan ikke alle sjekkes på alle veger til enhver tid

- Hvorfor blir ikke disse bilene stoppet på grensa? Hvordan kan dere la de få kjøre så langt inn i landet med dekk som ikke egner seg? Jeg forstår godt at spørsmålet stilles. Det korte svaret er at vi ikke kan stoppe alle på grensa med de ressursene vi har til rådighet i dag. Skal vi gjøre det, må vi mangedoble antallet kontrollører og gjøre kontrollplassene våre vesentlig større enn de er i dag, sier Kjetil Wigdel – som leder utekontrollen i Statens vegvesen

Stort trafikkvolum

Hver dag kommer det i gjennomsnitt 2.000 tungbiler inn i landet over de mest trafikkerte grenseovergangene Svinesund, Ørje og Magnormoen. Og trafikken er økende.

- Bare det å kontrollere dekkene og å sjekke at alle har riktig antall kjettinger, er en enorm oppgave. Vi må i tillegg håndtere alle de som har for dårlige bremser, overlast, dårlig lastsikring, de som jukser med kjøre- og hviletid og alle andre feil og mangler. Når vi legger til at det til sammen er nærmere 80 bilveger inn i Norge, blir oppgaven enda mer omfattende, sier Wigdel.

De gangene Vegvesenet har gjennomført kontroll av samtlige tungbiler på de mest trafikkerte grenseovergangene, har det ikke tatt lange tiden før trafikken har stått bom stille på E6 og E18. Ved siden av store forsinkelser vil slike køer føre til et større press på omkjøringsveger og de mindre grenseovergangene.

- Det er ikke noe vi ønsker.

Felles ansvar

Vogntog med toaksla trekkvogner blir ofte pekt på som en versting på vinterføre. Det er helt riktig at disse kjøretøyene kan få større utfordringer på glatt føre enn trekkvogner med tre akslinger. Men det er ikke ulovlig å kjøre trekkvogner med to akslinger på norske veger.

- Vi kan holde disse kjøretøyene igjen ved ekstreme værforhold, men så lenge de har dekkutrustning som er innenfor kravene må vi i de aller fleste tilfellene slippe de ut på vegen igjen etter en kort kontroll. Slik er dagens regelverk.

Vegvesenets utekontroll-sjef forteller at antallet kontrollører har økt de senere årene. Kravene til dekk har også blitt skjerpet inn. Dette har hjulpet en god del på situasjonen, men likevel er det ulykker og stengte veger som følge av dårlig utrusta vogntog.

- Vi jobber kontinuerlig med utvikling av teknologiske løsninger som vil forbedre kontrollene våre i større grad. Det hjelper oss – og vil hjelpe oss enda mer i årene som kommer, sier Wigdel.

Men flere og bedre kontroller vil ikke bety at problemene med vogntog på norske vinterveger vil forsvinne. Sjåførkompetanse og erfaring med vinterføre kan vi ikke kontrollere. Her har transportbransjen og deres kunder et ansvar gjennom å sørge for at de som får i oppdrag å kjøre tungbil i Norge om vinteren, har den kompetansen og de kjøretøyene som kreves for at alle skal komme trygt fram langs vegene våre.

- Vi i Vegvesenet har vårt ansvar. Det tar vi. Men hovedansvaret ligger på den enkelte sjåfør. Alle som skal ut på norske veger må sørge for å være rustet for gjeldende føre på vegen. Enten man kjører vogntog, buss, varebil eller personbil. Dette er nedfelt i vegtrafikkloven. Heldigvis er det slik at de aller fleste kjøretøy som går på norske veger er i god stand og har dekk og kjettinger som oppfyller kravene i lovverket – norske som utenlandske. Vi kan ikke kontrollere alle trafikanter, på alle veger, til enhver tid, sier Kjetil Wigdel i Statens vegvesen.