Næringstransport i byene bør ikke beslaglegge mer arealer eller bruke mer energi enn det som er nødvendig for å betjene byen.

Det er konklusjonen i sluttrapporten «Bærekraftig bylogistikk (Brage)» fra FoU-programmet Bylogistikk. 

Forskningsprogrammet har gitt oss et bedre kunnskapsgrunnlag

Elektriske varebiler i bygate
Det er etablert flere byterminaler for omlasting og distribusjon med små og store elkjøretøy. Et eksempel på dette er Elskedeby-huben i Oslo sentrum med elbiler, som den vi ser på bildet. Foto: Toril Presttun / Statens vegvesen

– Begrepet «bylogistikk» handler om forflytning av varer, utstyr og avfall inn til, ut fra, innen og gjennom et byområde. Folk skal bo tettere i byene, sykle og gå mer, og fossil energi skal fases ut. Målet er å skape byer med lave klimagassutslipp, effektive løsninger for næringslivet og god livskvalitet for innbyggerne, sier avdelingsdirektør Grethe Vikane i Statens vegvesen.

– Det er viktig å forstå hvordan summen av de private løsningene blir for byen, og hvordan regelverk, økonomiske virkemidler, infrastruktur, arealbruk sammen med næringslivets egne tiltak kan forme den samlede bylogistikken, presiserer Grethe Vikane. 

Bylogistikk handler både om leveranser i bykjerner, lokalisering av terminaler, adkomsten til terminaler og håndteringen av tungtransporten gjennom byområder. Bedriftene skal legge opp sin egen logistikk, men rammebetingelsene for valgene og tilrettelegging for effektive og miljøvennlige løsninger er et offentlig ansvar.

Næringstransport i endring

Målet er å skape byer med lave klimagassutslipp, effektive løsninger for næringslivet og god livskvalitet for innbyggerne.

Logistikkaktører utvikler stadig nye måter å transportere, levere og hente varer, utstyr og avfall på i byene, og nye konsepter blir utviklet løpende. De senere årene er det etablert flere byterminaler for omlasting og distribusjon med små og store elkjøretøy. Eksempler på dette er Stavanger City Hub som brukes av Schenker og DHL Express, terminalene til Schenker, DHL Express og Posten Norge på Filipstadkaia i Oslo, Elskedeby-huben i Oslo sentrum og Fornebu HUB i Bærum.

Det finnes også eksempler på samarbeid mellom private og offentlige aktører innen godstransport. Varelogistikk i E18 Vestkorridoren er et slikt eksempel på godt samarbeid mellom Viken, Statens vegvesen og Bærum, Asker og Drammen kommuner.

Sluttrapport fra forskningsprogrammet

Forskningsprogrammet har pågått fra 2016 til 2023, med en økonomisk ramme på 30 millioner kroner. Bylogistikk berører en stor bredde av fagområder og tema. I sluttrapporten «Bærekraftig bylogistikk (Brage)» er det valgt ut seks tema som er omtalt i hver sin frittstående artikkel:

  • bylogistikk i arealplanlegging
  • datatagrunnlag for godstransport i by
  • netthandel og fremtidens transporter
  • små elektriske godskjøretøy
  • samfunnsøkonomi i bylogistikk
  • forskningsbehov for videre kunnskapsutvikling

Alle artiklene er knyttet til prosjekter i Statens vegvesens Bylogistikkprogram. Kunnskaps- og kompetanseutvikling på bylogistikk ligger innenfor Statens vegvesens sektoransvar for helhetlig bypolitikk.

Du finner sluttrapporten og mer om Bylogistikkprogrammet her.