Kan gjøre store CO2 -kutt i vegprosjekter

I de store bruprosjektene på E39 Ålesund-Molde og E39 Stord-Os kan det kuttes CO2-utslipp med inntil 80 prosent i byggefasen.

Svensk superstål, lavkarbon betong og lokal automatisert produksjon kan redusere CO2 utslippene fra bygging av brua over Bjørnafjorden, og andre større konstruksjoner. Foto: AMCDissing og Weitling.

Forsknings- og utviklingsprosjektet FjordX i Statens vegvesen har gjort en vurdering av hvordan kortreist høyteknologisk produksjon av bruelementer, fossilfritt stål og lavkarbon betong med karbonfangst og lagring kan kutte utslipp av CO2. FoU-prosjektet har vurdert potensialet i byggeperioden på Julsundbrua (E39 Ålesund-Molde), Langenuen (E39 Stord-Os) og Bjørnafjorden flytebru (E39 Stord-Os) sammenlignet med det som er bransjestandard i dag. FjordX er en videreføring av Ferjefri E39.

De to prosjektene er ikke prioritert i regjeringens forslag til NTP 2025-2036, men ligger i utviklingsporteføljen. Vegvesenet er i sluttfasen med reguleringsplanen for E39 Stord-Os. Samtidig skal vegetaten vurdere muligheten for å starte E39 Ålesund-Molde fra nord med blant annet Julsundbrua.

Store muligheter

Muligheten for store CO2 kutt i de to fjordkryssingsprosjektene er godt nytt for alle som jobber med å redusere utslipp av klimagasser fra store vegprosjekt og andre byggeprosjekter med stort bruk av stål og betong.

- Det er store muligheter for å redusere utslipp av CO2 i byggefasen med å bruke fossilfritt stål, lokal automatisert produksjon, og lavkarbonbetong med karbonfangst og lagring, sier leder i Statens vegvesen, FjordX, Cato Dørum.

Dette er indirekte CO2 kutt som vil komme i tillegg til direkte CO2 kutt fra anleggsvirksomheten. Vegvesenet har som mål å kutte klimagassutslippene med 55 prosent før 2030.

Fjordkryssingsprosjektet har tidligere sammenlignet CO₂ utslipp fra ferjer og ferjefri fjordkryssing på E39 Stord-Os og E39 Ålesund-Molde i en periode på levetiden til bruene (100 år). Den viste høye utslipp i byggeperioden sammenlignet med ferjedrift, og lave utslipp etter at bruene er åpnet for trafikk.

- Bruk av moderne stål, betong og lokal produksjon med lasersveis gir et mye bedre CO2 regnskap i anleggsperioden, sier Dørum.

Kortreiste bruer

Statens vegvesen, FjordX har vært sentrale i arbeidet med å ta i bruk ny sveiseteknologi i produksjon av stålbruer.  Selskapet Prodtex i Vanylven på Sunnnmøre har videreutviklet sveiseteknologi fra skipsindustrien, og tatt i bruk den automatiserte teknologien i produksjon av bruelementer i stål. Den nye teknologien gjør at norsk-produserte bruelementer blir konkurransedyktige med bruelementer fra Kina.

- Det gir store CO2 -kutt fra transport og mindre utslipp fra sveisingen, sier Dørum.

Tre bruer er nå bygd med supersveisen til selskapet i Vanylven. Den siste er den 110 meter lange Elverhøybru i Sunndal som ble åpnet før jul.

- Stålelementene i de to lengste hengebruene i Norge, Hardangerbrua og Hålogalandsbrua, ble produsert i Kina og fraktet halve jorda rundt på store lektere. Det ga store CO2-utslipp, sier Dørum.

Svenske SSAB har lykkes med å utvikle stål uten utslipp av CO2. Ifølge Dørum er dette stålet litt dyrere enn konvensjonelt stål.

- Vi ønsker å bruke fossilfritt svensk stål når vi skal bygge vår neste stålbru, sier Dørum.

Lavkarbonbetong med CO2 -fangst og lagring vil nok bli en del dyrere enn vanlig betong når den kommer på markedet i 2025.