Vi vet hva som redder liv i trafikken
Kronikk av Erlend Hoksrud Akre, divisjonsdirektør, Transport og samfunn, og Guro Ranes, direktør for trafikksikkerhet
Norge er best i verden på trafikksikkerhet. Likevel er det for mange som dør på norske veier. I mars omkom fjorten og i april åtte mennesker på norske veier. I den første uken av mai har vi hatt flere alvorlige ulykker og to dødsfall på motorsykkel. I løpet av årets fire første måneder har 29 mistet livet på veiene. Dette er urovekkende.
Hver eneste ulykke med dødsfall eller alvorlig skade er en tragedie. Derfor har vi nullvisjonen; ingen skal dø eller bli hardt skadd i trafikken. Nå må vi stramme grepet ytterligere om vi skal klare å nå ambisjonen i Nasjonal transportplan for 2022 til 2033. Den sier at vi skal ha maksimalt 350 hardt skadde og drepte i trafikken i 2030, hvorav maksimalt 50 drepte. Tall fra 2022 viser at trafikantenes atferd spilte en rolle i 102 av 105 dødsulykker. Uoppmerksomhet bak rattet er en medvirkende faktor i nesten hver tredje dødsulykke. I 2020 kom vi for første gang under 100 omkomne i trafikken. I 2021 var tallet enda lavere, med 80 trafikkdrepte. Pandemien medvirket til det lave tallet, og dessverre så vi en økning til 116 omkomne i 2022 og 111 i 2023.
Alle har ansvar for trafikksikkerheten
Vi vet at veiutforming og tiltak på veinettet er viktig – dette er veimyndighetene og veieiernes ansvar. Politiets kontroller av fart, rus og «uvettig kjøring» virker både forebyggende og får luket ut de verste synderne. Det samme gjør de automatiske trafikk-kontrollene (fotoboksene/ATK), der strekningsovervåking har spesielt god effekt. Kontroll av kjøretøy – og da særlig de tunge kjøretøyene, senker risikoen for ulykker. Kampanjer overfor trafikantene har effekt på folks kunnskap og holdninger. Vi kan bevise at «alle andre gjør det» ikke stemmer. «Alle andre» kjører ikke litt for fort og «alle andre» kjører ikke i rus. «Alle andre» fikler heller ikke med «duppeditter» mens de kjører. De aller fleste gjør det de skal bak rattet – de kjører bil. Ansvaret for å redde liv er delt mellom myndighetene, kontrollinstansene, alle som jobber med trafikksikkerhet og trafikantene.
Kunnskapsbaserte tiltak
Nullvisjonen har tre grunnpilarer; etikk, ansvar og kunnskap. Etikk: Hvert eneste menneske er unikt, og alle er like verdifulle. Derfor må og skal vi ha som langsiktig ambisjon at ingen skal bli drept i trafikken. Noe annet vil være meningsløst. Ansvar: Veimyndighetene skal sørge for at veisystemene gjør det enklest og sikrest mulig å være trafikant, og skal beskytte mot alvorlige konsekvenser dersom trafikantene likevel gjør feil. Trafikantene har ansvar for sin egen atferd. De skal gjøre sitt beste, følge reglene og være aktsomme. Dette handler om vanlig høflighet, respekt, omtanke for andre og etikk og moral; ingen har rett til å bevisst sette andres – eller eget – liv i fare. Kunnskap: Vi vet mye om hvor og hvorfor ulykkene skjer. Vi vet hvordan rus påvirker kjøreegenskapene og reaksjonsevnen, vi vet at å flytte oppmerksomheten fra veien skaper farlige situasjoner og vi vet hvilken effekt fart har i en kollisjon eller utforkjøring. Vi vet også mye om hva et menneske tåler ved en kollisjon. Derfor er det viktig at alle respekterer fartsgrensene, kjører rusfritt, holder konsentrasjonen på kjøringen og bruker bilbelte.
Nullvisjonen: Maksimalt 350 hardt skadde og drepte i 2030
Vi ligger kraftig på etterskudd. På bare seks år skal vi sammen redusere antallet drepte og hardt skadde og drepte fra om lag 650 per år til maksimalt 350. Vi skal redusere antall drepte fra 113 til 50. Dette tar Statens vegvesen på det største alvor. Vi har over 4500 ansatte som hver dag jobber for at du skal komme trygt frem på norske veier. Likevel kommer vi ikke utenom at vår atferd som trafikanter er en medvirkende faktor til at de aller fleste alvorlige ulykkene skjer og hva som blir utfallet av ulykkene.
Nullvisjonen gjelder meg. Og deg.
Nullvisjonen ble vedtatt av Stortinget i 2001. Dette er en felles visjon for alle som jobber med trafikksikkerhet. Men nullvisjonen gjelder oss alle. Den forplikter oss til å gjøre alt vi kan for å unngå skader og tapte liv i trafikken i Norge. Vi har alle et ansvar for å ta riktige valg og å være oppmerksomme hver gang vi beveger oss ut i trafikken – til fots, på sykkel eller bak et ratt.