Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet presenterer en felles metodikk for før- og etterundersøkelser av naturmangfold.

Utbygging av infrastruktur for samferdsel kan ha stor påvirkning på naturen. 

Mann med hjelm tar vannprøver
Vi trenger mer kunnskap om effekten av miljøpåvirkninger. Her tar klimarådgiver Even Stensrud vannprøver langs rv. 4 i Lunner kommune. Foto: Mohammed Ziani

– Vi skal så langt som mulig unngå å planlegge utbyggingsprosjekter gjennom områder med viktige naturverdier. Der det er nødvendig, må vi sette inn avbøtende tiltak. Da er før- og etterundersøkelser viktige for å se om de skadereduserende tiltakene har hatt ønsket effekt, forteller Elin Johanne Slettum i Statens vegvesen, en av prosjektlederne for prosjektet «Metodikk for før- og etterundersøkelser av naturmangfold i samferdselsprosjekt».

Det er Samferdselsdepartementet som har bedt Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet om å utvikle en slik felles metodikk. Transportvirksomhetene har fått større ansvar for å ha oppdatert kunnskap om hvordan transportinfrastrukturen påvirker naturen og økosystemene.

Viktig kunnskap om effekten av inngrep

Før- og etterundersøkelser gir viktig kunnskap om effekten av miljøpåvirkninger, for eksempel effekten av skadereduserende tiltak som viltpassasjer. Både Statens vegvesen og Bane NOR skal teste metodikken i pilotprosjekter  

– Det handler om å dokumentere endringer i økosystemene, og å lære av erfaringene. Eksempler på slike endringer kan være redusert antall individer av en art, lav reproduksjon, endret artssammensetning eller endret adferd hos vilt, forteller Slettum.

Til tross for at slike undersøkelser har stor nytteverdi, finnes det ingen standardisert metode for hvordan dette bør gjøres. Metoden prosjektet nå har utarbeidet skal bidra til å klargjøre når det bør gjennomføres slike undersøkelser, og hvordan de kan gjøres.

Gir sektoren en felles metode

– Vi presenterer en metode som leder frem til hvilke deler av naturmangfoldet som kan undersøkes og hvilke analyseteknikker som kan benyttes, sier Berit Husteli som har vært prosjektleder for arbeidet fra Jernbanedirektoratet. Metoden beskrives i en rapport som gir veiledning om når en bør sette i gang før- og etterundersøkelser, hva undersøkelsene bør sette søkelys på og hvilke eksisterende metoder som kan brukes.

– Vi skal også lage en instruks for metoden, som skal forenkle de ulike trinnene som presenteres i rapporten. Metoden skal gjelde for hele samferdselssektoren.

Rapporten «Metodikk for før- og etterundersøkelser av naturmangfold i samferdselsprosjekt» er utarbeidet av Multiconsult og Norsk institutt for naturforskning (NINA). Statens vegvesen har hatt prosjektlederansvaret i samarbeid med Jernbanedirektoratet. De øvrige transportvirksomhetene og Miljødirektoratet har også deltatt i arbeidet. 

Vil gi bedre ressursbruk

Rapporten presenterer også et forslag til et system for oppbevaring og deling av resultater og erfaringer fra før- og etterundersøkelser. Det er laget rammer for en database som kan egne seg til dette formålet. Det er foreløpig flere forhold som må avklares før den kan etableres og tas i bruk, blant annet eierskap, hvem som skal drifte den, tilganger, og forhold til eksisterende baser.  

– Økt bruk av før- og etterundersøkelser vil legge grunnlaget for bedre kunnskap og vurderinger i planleggingen. Dermed får vi beslutningsgrunnlag av høyere kvalitet, og det vil bli mulig å finne løsninger som fungerer til beste for naturen. Når vi vet hvilke virkninger ulike tiltak har på naturen, kan vi gjøre avbøtende tiltak som fungerer, og dermed utnytte samfunnets ressurser på best mulig måte, avslutter prosjektlederne.