11 trafikanter kunne overlevd ulykken med belte eller hjelm

Åtte av de elleve som kjørte uten bilbelte, og alle tre som syklet uten hjelm kunne overlevd. Dette er konklusjonen etter at Statens vegvesen sammen med dedikerte leger har analysert de 95 dødsulykkene, der 110 mennesker mistet livet i fjor.

Dybdeanalysene viser at forhold knyttet til trafikanten ofte har noe å si for utfallet av ulykken.

- Det er bekymringsfullt at fart, rus, uoppmerksomhet og manglende bruk av bilbelte er gjengangere i mange av ulykkene, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård. - Dette viser at vi må fortsette å holde trykket i trafikksikkerhetsarbeidet oppe, og intensivere innsatsen.

97 prosent bruker bilbelte i dag, og selv om folk er blitt flinkere til å bruke sykkelhjelm, er det fortsatt en av tre som sykler uten hjelm.

- Jeg vil sterkt oppfordre til å bruke både bilbelte og sykkelhjelm. Denne rapporten viser med all tydelighet at det kan være forskjellen på liv og død, sier Guro Ranes, avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen.

Farligst for menn under 25 år

Etter flere år med nedgang i antall unge drepte, var hvert tredje trafikkoffer i 2023 unge mennesker under 25 år. De aller fleste er menn. Årsakene er sammensatte, men ofte handler det om lite erfaring og manglende kjøreferdigheter. 

- I fjor var det dessverre spesielt mange unge som mistet livet i trafikken, sier Guro Ranes. - Nå ser vi på flere tiltak for å gjøre det sikrere å være ung i trafikken. – Blant annet arbeider vi med å gjøre trafikkopplæringen for de unge enda bedre i tiden fremover, sier Ranes.

Høy fart utløser ulykker og gjør dem mer alvorlig

Fart medvirket i hver fjerde dødsulykke i fjor. Noen ganger er høy fart utløsende faktor, andre ganger bidrar farten til at skadene blir større på grunn av de store kreftene som er i sving. Politiets fartskontroll og fotobokser (ATK, Automatisk trafikkontroll) er de mest virksomme tiltakene for å få ned farten. Der vi har fotobokser som måler gjennomsnittsfart (streknings-ATK) halveres antall drepte og hardt skadde.

Analyse av ulykker er viktig verktøy for å nå nullvisjonen

Dybdeanalysene av dødsulykkene gir innsikt og gjør at vi forstår hva som ligger bak ulykkene. Analysene peker på hovedutfordringer, gir kunnskap og dermed også muligheter for å lære av det som har skjedd.

I nullvisjonsarbeidet er det et mål om at det skal være maks 350 drepte og hardt skadde per år innen 2030, hvorav maks 50 drepte.

– Årets ulykkestall ser ut til å bli lavere enn i fjor. Men vi har langt igjen, og må finne nye måter å redusere antallet alvorlige ulykker på. UAG-rapporten er et viktig verktøy for å gi innsikt og kunnskap inn i dette arbeidet, sier Guro Ranes.

Om ulykkesanalyserapportene

Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe (UAG) har siden 2005 gjennomført dybdeanalyser av alle dødsulykker i trafikken i Norge. Formålet med analysene er å gi økt kunnskap om årsaksforhold og skademekanismer, slik at dette kan bidra til å forhindre fremtidige ulykker og alvorlige konsekvenser.

Ulykkesanalysegruppens arbeid er basert på Statens vegvesens egne undersøkelser og informasjon fra politiet, om vegforhold, kjøretøy og involverte trafikanter. Ulykkesanalysegruppen analyserer ulykkene for å indentifisere hva som har vært de sannsynlige medvirkende ulykkes- og skadefaktorene.

Det er data fra databasen som er benyttet for å lage Ulykkesanalysegruppens årsrapport. Rapporten går gjennom resultatene fra analysearbeidet i 2023, og viser utviklingstrekk i ulykkes- og årsaksbildet.

Se rapporten her: Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2023