Nå stiller Vegvesenet krav om nullutslipp i nye utbyggingskontrakter
Utlysninger fra og med 2024 viser at vi nå stiller strenge klimakrav til entreprenører som skal gjennomføre prosjekter for oss.
– Vi gir klimakrav i våre kontrakter høy prioritet, siden dagens anleggsmaskiner og lastebiler slipper ut store mengder klimagasser, sier John Atle Haugland, avdelingsdirektør for kontrakt og marked i Utbyggingsdivisjonen i Statens vegvesen.
Nye krav i anskaffelsesforskriften
De nye kravene er en direkte følge av den nye paragraf 7-9 i anskaffelsesforskriften, som trådte i kraft i starten av 2024. Bestemmelsen pålegger offentlige byggherrer et utvidet ansvar for å vektlegge klima og miljø i anskaffelsesprosesser. Vi har tidligere omtalt de kommende kravene i artikkelen Vegvesenet stiller strengere krav for å redusere klimagassutslippene fra anleggsmaskiner
Som en følge av de nye kravene har Statens vegvesen lyst ut flere kontrakter med omfattende krav til nullutslippsmaskiner fra og med 2024. Vi har vurdert hvor langt vi kan gå i tett dialog med markedet.
– Markedsdialogen gir oss kunnskap om hvor langt vi kan gå i våre krav, og de fleste entreprenørene ønsker å bidra til å gjøre veibygging i Norge grønnere. Kravene vi stiller følger av vår egen Handlingsplan for direkte klimagassutslipp fra utbyggingsprosjekter, forklarer Haugland.
Fra pilotprosjekter til praksis
Gjennom en rekke pilotprosjekter for utslippsfrie anleggsplasser, fra E18/E39 Gartnerløkka i Kristiansand til rv. 94 i Finnmark, har Statens vegvesen gjort seg erfaringer med praktisk bruk av nullutslippsteknologi.
– Med erfaringene fra disse pilotprosjektene står vi bedre rustet til å “rulle ut” klimakravene bredt i vår organisasjon, sier Haugland.
Kostnadsbesparelse hadde imidlertid ikke hovedprioritet i anskaffelsesprosessene for pilotprosjektene – hensikten der var å oppnå mest mulig erfaring med de ulike tiltakene for å oppnå nullutslipp.
Fremover vil kostnadseffektivitet være viktig
Det vil hele tiden være nødvendig å veie kostnad mot effekt. Dette betyr at tiltakene som kan gjennomføres relativt sett rimelig allerede i dag vil prioriteres.
– Svært kostbare tiltak kan øke risikoen for å overskride styringsrammen for prosjektet, noe som er uheldig, sier Sebastian Apelseth, kontraktsjurist i Kontrakt og marked i Utbyggingsdivisjonen i Vegvesenet.
Han fortsetter:
I tilfeller hvor undersøkelsene våre tilsier at det blir for vanskelig og dyrt å stille krav til 100% utslippsfrie maskiner, vil vi gradere kravet. Vi kan eksempelvis stille krav om at 50 % av maskintimene skal være utslippsfrie. Graderingen settes så høyt som forholdene tillater.
Det er mange aspekter som må tas i betraktning; for eksempel er driving av tunnel enklere å hel-elektrifisere enn store prosjekter i dagsone. Elektrifisering er enklere når vi gjenbruker mer av eksisterende vei, sammenliknet med bygging av vei over upløyd mark. Tiltak for å redusere utslipp fra transport av masser og knusing av stein er svært viktige.
Apelseth fastslår at vi med en kombinasjon av fagkunnskap, kjennskap til markedet for maskiner, ladeløsninger og energilagring har nøkkelen til å oppnå resultater.
– Selv om vi ikke stiller krav til nullutslipp fra alle maskiner i dag, ser vi at maskiner som kan utføre nye arbeidsoperasjoner er på vei inn. Vi ønsker gjerne å høre fra alle i markedet som kan tilby store, utslippsfrie maskiner til anleggene våre, poengterer han.
Tilstrekkelig krafttilgang er nødvendig
Tilstrekkelig krafttilgang er enkelt å oppnå noen steder, og en del prosjekter har nok kraft tilgjengelig i nærområdet. Vegvesenet har prioritert tidlig kartlegging av krafttilgang.
– Kartleggingene har gitt god oversikt og er et viktig utgangspunkt for å kunne sikre tilstrekkelig krafttilgang til de utslippsfrie anleggsmaskinene, sier Tina Knudsen, klimarådgiver i Vegvesenet.
Mer informasjon:
Knudsen forklarer at samspillet mellom bruk av batteribanker og laststyring er viktig for å utnytte tilgjengelig kraft optimalt.
– Hittil har vi erfart at det er mest hensiktsmessig å bruke batteribanker for å sikre tilstrekkelig krafttilgang for å kunne bygge over mange kilometer, fremfor å utvikle andre løsninger for krafttilgang til anlegg. Å utvikle enda bedre løsninger for fremtiden er en felles utfordring for både oss og entreprenørene, sier Knudsen.
Vi glemmer ikke de indirekte utslippene
– Vi jobber nå med revisjon av vår handlingsplan for direkte utslipp for å være sikre på at vi oppfyller kravene i anskaffelsesforskriften, sier Haugland.
Han poengterer at vi allerede stiller vi krav også til indirekte klimagassutslipp, der materialer med lave utslipp per enhet er spesielt viktig. I den sammenhengen er miljøvaredeklarasjoner (EPDer) viktig dokumentasjon.
Selv om direkte utslipp fra maskiner og kjøretøy har vært i fokus hittil, vil krav til indirekte utslipp være minst like viktig fremover mot 2030.
Ikke minst er kravet om et såkalt “livsløpsaspekt” svært tydelig i anskaffelsesforskriften.
– Vi har allerede etablert et kunnskapsgrunnlag som basis for en handlingsplan for å redusere de indirekte utslippene for divisjonen, avslutter Haugland.
Her er eksempler på krav vi har stilt i ulike kontrakter
E134 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2
- Tining, oppvarming, herding og tørk: Utslippsfritt, eller basert på biogass, flis eller trepellets.
- Personellkjøretøy og varebiler med en totalvekt under 3,5 tonn: Minst 70 % utslippsfritt.
- Maskiner inntil 8 tonn: Utslippsfritt.
- Massetransport: Minst 50 % utslippsfritt. Massetransport fra Oslofjordtunnelen medregnes ikke.
- Sikte-, sorterings- og knuseverk: Utslippsfritt.
- Arbeid i tunnel: Utslippsfrie operasjoner for ventilasjon, salveboring, sonderboring, kjerneboring og betongsprøyting, injeksjon og lasting av stein (minimum driftstid på 80%).
- Etterarbeider i tunnel: Utslippsfritt.
- Gravemaskiner og hjullastere: Minst 50% av arbeidstimene utslippsfritt.
E134 Røldal - Seljestad
- Tining, oppvarming, herding og tørk: Utslippsfritt, eller basert på biogass, flis eller trepellets.
- Personellkjøretøy og varebiler med en totalvekt under 3,5 tonn: Utslippsfritt.
- Maskiner inntil 8 tonn: Utslippsfritt.
- Massetransport: For Liamyrane tunnelstuff og Liamyrane veganlegg skal all massetransport være utslippsfri eller på biogass.
- Sikting-, sortering- og knusing av stein og masser: Utslippsfrie sikte-, sorterings- og knuseverk. Utslippsfri lasting av stein og masser. Lastemaskin kan være hybrid, forutsatt all lasting skjer utslippsfritt.
- Tunnelarbeider, operasjoner på stuff: Operasjoner som utføres utslippsfritt er ventilasjon, salveboring, sonderboring, kjerneboring og betongsprøyting og injeksjon.
- For en stuff i Røldalstunnellen skal lasting av stein være utslippsfritt, men lastemaskin/frontlasser kan være hybrid forutsatt at all lasting skjer utslippsfritt
- Etterarbeider i tunnel: Utslippsfritt.
- Gravemaskiner og hjullastere: 50 % av maskintimene skal være utslippsfrie.
E6 Megården - Sommerset
- Oppvarming og tørk, inkl. tining/frostsikring av grunn: Utslippsfritt.
- Knuseverk og sikte/sorterings-verk, samt mating av disse: Utslippsfritt.
- Grøftearbeid i dagen: Utslippsfritt.
- Tromling av betong: Utslippsfritt.
- Ventilasjon, injeksjon og all boring på stuff: Elektrisk.
- Opplasting av steinmasser (ekskl. opprensk) og pigging på stuff: Elektrisk (minimum 90% av driftstid).
- Betongsprøyting på stuff og gysing: Elektrisk.
Rv. 13 Lovraeidet - Rødsliane
- Maskiner inntil 8 tonn: Utslippsfritt.
- Sikte- sorterings og knuseverk: Elektrisk.
- Arbeid i tunnel: Utslippsfrie operasjoner for ventilasjon, salveboring, sonderboring, kjerneboring og betongsprøyting, injeksjon og lasting av stein. Lastemaskin/frontlaster kan være hybrid, såfremt all lasting skjer utslippsfritt.
- Etterarbeid i tunnel: Utslippsfritt.
- Gravemaskiner og hjullastere på anlegget: Minst 50 % av arbeidstimene utslippsfritt.
- Personellkjøretøy og varebiler: Minst 70 % skal være utslippsfritt.
- Massetransport fra tunnel: Fra sørlig hold utslippsfritt.
- Øvrig massetransport: Det er satt krav til at minst 50 % skal flyttes utslippsfritt.