- Ny bruteknologi er et trippelt kinderegg
Nye testresultater viser at en ny norskutviklet sveiseteknologi gir supersterke bruer. Vegvesenet har vært tett på arbeidet hele vegen.
- Robot lasersveis-teknologien er et trippelt kinderegg som revolusjonere norsk og internasjonal brubygging, sier utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik.
-
Bilde 1 av 1: Utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen mener robot lasersveisen til Sunnmøre baserte Prodtex er et trippelt kinderegg: Den gjør produksjon av stålbruer rimeligere, raskere og mer klimavennlig. Hans Olav Rogde er plassjef ved Prodtex i Vannylven. Foto: Per Kollstad
Onsdag kveld åpnet Drift og vedlikehold Ya bru for trafikk. Den nye riksvegbrua helt nord i Østerdalen på Kvikne er verdens første bilbru som er laget med automatisert og robotisert lasersveis teknologi. Brua er en av de lasersveisa vegvesenbruene som vekker internasjonal interesse.
- Vi har hatt møter med det nedelandske vegvesenet i sommer. Sist uke var et britisk brumagasin på Fiskå, sier sjefingeniør Cato Dørum i teknologiavdelingen på Utbygging.
Den 48 meter lange brua er laget med et spenn, og ruver ikke i terrenget. Men teknologien som er brukt i produksjonen av stålelementene, gjør den beskjedne brua til en verdenssensasjon i brusammenheng.
Dobbelt så sterk
I februar 2022 åpnet Frønes gang og sykkel i Åfjord kommune i Trøndelag. Nå har Statens vegvesen og teknologibedriften Prodtex Industri AS på Sunnmøre tatt steget videre mot framtidens brubygging.
I vinter gjennomførte Sintef og DNV (Det Norske Veritas) en omfattende fullskala test av robot lasersveisa brueelementer med svært gode resultater. I testhallen til DNV i Bærum ble bruelementene utsatt for trykk på 25 tonn og 38 tonn. Trykket er flere ganger større enn trykket fra akslingene til et tungt kjøretøy.
DNV testet brulementene ved å kjøre et stempel opp og ned døgnet rundt. Etter mer enn million sykluser kom materialbruddet da de kjørte testen med 25 tonn trykk. Bruddet kom i stålet og ikke i sveisen.
- Metoden gjør lasersveisen minst dobbelt så sterkt som en tradisjonell sveiseskjøt, sier sjefingeniør Cato Dørum i Statens vegvesen.
- Hva betyr dette for framtidens produksjon av stålbruer?
- Det gjør at vi kan bruke mindre stål, og oppnå samme styrke og holdbarhet i stålbruene. Den to kilometer lange Julsundbrua på Møreaksen er planlagt å veie 18.000 tonn. Med den nye robot lasersveis teknologien kan vi slanke brua med 1000 tonn, sier Dørum.
Utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik mener robot lasersveisen som Prodtex har utviklet i tett samarbeid med Ferjefri E39 folka i Statens vegvesen er et kinderegg som åpner for bygging av flere superbruer. Hans Olav Rovde er plassjef i Prodtex.
CO2-kutt
Det kreves langt mindre energi til lasersveising enn tradisjonell sveising. Det gir mindre utslipp av CO2 under produksjon.
Den nye teknologien åpner også for produksjon i Norge i stedet for at arbeidet skjer i lavkostland, med påfølgende lang og energikrevende transport. Store bruer som Hardangerbrua og Hålogalandsbrua ble laget i Kina.
- Bruene på Tynset og Åfjord kan bane vegen for en svært spennende utvikling av nye og langt større bruer som er produsert i Norge, sier utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen.
Elverhøy bru i Sunndal er under produksjon. Nå vurderer Vegvesenet å bruke samme teknologi for flere av bruer. Det er teknisk mulig å bygge Julsundbrua og andre av bruene som krysser fjorder på E39 med denne metoden.
- Jeg tror vi ser starten på et nytt industrieventyr her på Sunnmøre. Dette er teknologi for framtidens bruer. Jeg synes det er flott at Statens vegvesen har bidratt tungt inn i arbeidet med å jobbe fram nye teknologiske løsninger for fjordkryssinger sammen med Prodtex, sier Davik.
Statens vegvesen og Prodtex har videreutviklet kjent teknologi som brukes i skips- og verftsindustrien og i bilindustrien. Behovet for den nye teknologien er utløst av planene om å bygge flere lange bruer langs E39 på Vestlandet og i Møre og Romsdal. Den nye teknologien kan brukes på alle former for stål. Den kan brukes på alle typer bruer i stål enten det er flytebruer, hengebruer og bjelkebruer som Ya bru.
- Teknologien kan komme bruer på hele vegnettet til gode, sier Davik.
Lasersveising med roboter sparer tid, penger og klima. Det kan gjøre broproduksjonen til et nytt industrieventyr.