Asfaltering av riksveier
Her kan du se hvilke strekninger som vil bli asfaltert og hvor det er planlagt å vedlikeholde veidekker.
Statens vegvesen har ansvaret for å asfaltere europa- og riksveier. Asfaltering av riksveier skjer på våren. Av hensyn til trafikksikkerheten foregår mye av asfalteringen på sein kveld og natt.
Vi legger hvert år ut oversikter over de strekningene der det blir asfaltert, på denne siden. Det skjer så snart de er klar, vanligvis i april.
Fylkesvis oversikt over asfaltering 2024
Oversiktene viser hvor det er planlagt å vedlikeholde veidekker i løpet av 2024. Det kan bli mindre endringer.
Prioriterer strekninger med dårlig standard
Hvert år måler vi i Statens vegvesen dekketilstanden på alle riksveiene. Vi gjør dette ved hjelp av laserskannere som er montert på biler som vi bruker når vi inspiserer veinettet. Vi får ut nøyaktige data på spor og jevnhet i asfaltdekket, og ser hvordan tilstanden vil utvikle seg.
Vi har foretatt årlige målinger helt siden 1990. Vi har derfor svært god oversikt over dekketilstanden på veinettet. Målingene er grunnlaget for prioriteringene våre, det vil si hvilke veier som får asfalt i år og de neste årene.
Vi har ikke nok midler til å asfaltere alle veier som burde hatt nytt dekke. For å få best effekt ut av pengene velger vi å asfaltere lengre strekninger og samle strekningene geografisk. Vi prioriterer strekninger som er sporete og har dårlig standard.
Når vi prioriterer mellom veier så spiller trafikkmengde, hvor stor andel tungtrafikk det er på veien, og trafikksikkerhet inn.
Statens vegvesen jobber etter en fireårig vedlikeholdsplan. Det betyr at vi har gode planer for asfaltleggingen de kommende årene. Men selv om vi vi jobber etter en fireårsplan for asfaltleggingen kan det forekomme endringer. Hvis det i løpet av vinteren har oppstått skader asfaltdekket, kan det bli aktuelt å omprioritere eller å justere omfanget.
Levetiden på asfalten varier
Vi velger steinrik og slitesterk asfalt på veier med stor trafikk. Hvis fundamentet på veien er godt, er levetiden på asfalt på slike veier seks til åtte år. Levetiden på asfalt på veier med mindre trafikk, og som har et godt fundament, kan være 15 til 20 år.
I det siste har Statens vegvesen hatt flere pilotkontrakter hvor vi har lagt vekt på asfaltens egenskaper og kvalitet. Målet er å få et asfaltdekke som er slitesterkt og varer lengre, noe som er positivt både for klima og miljø og kostnadene.
Ny asfalt på veiene har mye å si for trafikksikkerhet og gir et godt veigrep som sikrer framkommelighet og for kjørekomfort.
Asfaltering foregår på kveld og natt
De mest trafikkerte riksveiene stenger vi for trafikk mens asfalteringen pågår. Av hensyn til trafikantene vil mye av asfalteringen foregå på sein kveld og natt.
På mindre trafikkerte veier vil det være kolonnekjøring, og det kan bli litt ventetid for trafikantene. Vi ber alle om å ta hensyn til asfaltarbeiderne og trafikkdirigentene langs veien.
Hvert år oppstår det trafikkfarlige situasjoner som følge av at utålmodige bilister foretar farlige forbikjøringer og kjører aggressivt i anleggsområdet.
De som er ute på veien og jobber, er der for å øke sikkerheten og kjørekomforten for deg som trafikant. Da er det fint om du bidrar til å øke sikkerheten for arbeiderne mens de utfører jobben sin.
Kutter utslipp av klimagasser
Statens vegvesen har et mål om å halvere CO2-utslipp til drift og vedlikehold innen 2030. Grepene Statens vegvesen har gjort og vil gjøre de neste årene, vil føre til en konkurranseendring, hvor klimatiltak vil lønne seg.
I 2024 planlegger Statens vegvesen å legge ca. en halv million tonn asfalt på riksvegene. Tiltak for å redusere CO2-utslipp fra asfaltproduksjon og -utlegging vil derfor gjøre en forskjell.
Statens vegvesen gir en tydelig beskjed om at dette er en utvikling vi vil ha. For entreprenørene innebærer dette investeringskostnader, og de må vite at det lønner seg å gjøre disse investeringene. Vi har en god og tett dialog med bransjen for å finne løsninger.
Statens vegvesen startet i 2019 et forsøk med vekting av CO2 i noen asfaltkontrakter og har utvidet bruken av det i årene etter. CO2-utslipp spiller en avgjørende rolle for hvilken entreprenør som vinner anbudet om asfaltkontrakter.
Noen av tiltakene er lavtemperaturprodusert asfalt, mer klimavennlige fyringsmetoder ved asfaltproduksjon, gjenbruk av asfalt, redusert fuktinnhold i tilslagsmasser, kortreist stein og miljøvennlig transport. All asfalten som blir frest bort, skal gjenbrukes.
Tiltakene for å begrense CO2-utslippene skal ikke gå på bekostning av levetiden til asfalten. Kvaliteten på asfalten er fortsatt like viktig. Siden 2020 har Statens vegvesen redusert utslippene fra asfaltlegging med 30 prosent.
Bruker nær 200 millioner på veioppmerking
Veioppmerking skal bidra til effektiv, forutsigbar, ensartet og trafikksikker avvikling av trafikken ved å informere, varsle, lede og styre trafikantene i vei- og trafikksystemet samt supplere og forsterke informasjon gitt ved trafikkskilt.
Vi bruker nær 200 millioner kroner årlig på veioppmerking på riksvei. 30 prosent av veioppmerkingen legges på nyasfalterte veier, mens 70 prosent er reparasjoner av gammel veioppmerking.
Gjennom en vintersesong vil mye av veioppmerkingen slites som følge av piggdekkbruk og ikke minst skades av vintervedlikehold. En tøff vinter med mye snøbrøyting kan gå hardt ut over både gul og hvit veioppmerking. Verken asfalt eller veioppmerking kan motstå skader fra snø og isfjerning (vinterdrift).
Ulike materiale for oppmerking veier
I Norge, som i våre naboland i Skandinavia, benyttes det i hovedsak vannbasert maling til oppmerking på lavtrafikkert veinett og et termoplastisk materiale for oppmerking på mer høytrafikkerte veier. Begge disse produkttypene inneholder plaster av ulike kvaliteter og mengder.
Årlig forbrukes det ca. 12 500 tonn termoplastisk veioppmerkingsmateriale og ca. 1 000 tonn vannbasert maling til veioppmerking på det norske markedet. I disse produktene er innholdet, av det som kan betegnes som plastkomponenter, ca. 2 prosent av de termoplastiske produktene og ca. 20 prosent av den vannbaserte malingen.
Det betyr at det årlig tilføres det norske markedet ca. 240 tonn plastkomponenter ved oppmerking med termoplastiske materialer og ca. 220 tonn plastkomponenter ved oppmerking med vannbasert maling.
En del av veioppmerkingen ender opp i veikanten enten som små partikler fra slitasje eller som større biter som følge av vintervedlikehold. Hva som skjer videre med dette i form av nedbryting og eventuell avrenning, er ikke klarlagt.
MEPEX har på oppdrag for Miljødirektoratet utarbeidet en rapport (Sources of microplastic pollution to the marine environment, 04.12.2014) hvor ulike potensielle kilder til marin forurensning kartlegges. Estimatet for veimerkingen er satt til ca. 320 tonn (basert på mengder og typer materialer som forekom i 2014). Til sammenligning er estimatet for slitasje av gummidekk satt til ca. 4 500 tonn.
Statens vegvesen setter krav til at veioppmerkingsmaterialer som benyttes, skal være slik sammensatt og dokumentert at det oppfyller kravene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.
