Offentlig Privat Samarbeid (OPS) i veiprosjekter

Statens vegvesen er byggherre og det private OPS-selskapet er byggherrens representant. OPS-selskapet har totalansvaret for arbeidet med veistrekningen i 20–30 år: fra planlegging til drift og vedlikehold.

I 2015 ga Samferdselsdepartementet Statens vegvesen oppdraget om å ta i bruk OPS-modellen i tre nye veiprosjekter. Modellen er en del av regjeringens omfattende reformarbeid i transportsektoren, både på overordnet nivå med Nasjonal transportplan og i ulikt omfang i sektorene vei, bane, kyst og luftfart, samlet omtalt som «transportreformen». Formålet med transportreformen er økt samfunnsøkonomisk lønnsomhet samlet sett i sektoren.

Hva er et OPS-prosjekt?

I «tradisjonelle» veiprosjekter har Statens vegvesen byggherreansvar for hele prosjektet. Det betyr at Vegvesenet har det fulle ansvaret for prosjektet i hele «livssyklusen»: fra planleggingsfasen, til byggeperiode og drifts- og vedlikeholdsfasen.

Et OPS-prosjekt er en gjennomføringsmodell for et prosjekt, hvor Statens vegvesen er byggherre, mens OPS-selskapet inngår en kontrakt med Statens vegvesen for gjennomføringen av prosjektet. Det vil si at samfunnet (det offentlige) bestiller en tjeneste som så utføres av en privat utfører. I norsk sammenheng er mange prosjekter gjennomført med denne modellen, for eksempel skoler, sykehus og veiprosjekter.

Den offentlige oppdragsgiveren beskriver oppgaven som skal løses med funksjonskrav, og definerer hva slags standarder og kvaliteter som skal leveres. Innenfor disse rammene gis leverandøren frihet og totalansvar for å utvikle, bygge, drifte og vedlikeholde prosjektet – vanligvis i 20 til 30 år. Når kontraktsperioden utløper tar oppdragsgiveren over ansvaret for drift og vedlikehold hvis det ikke er avtalt opsjoner på forlengelse av kontrakten.

Se også OPS-prosjekter steg for steg på anskaffelser.no.

Hva er fordelene med et OPS-prosjekt?

Regjeringen mener at OPS-prosjekt kan være samfunnsøkonomisk lønnsomme. Offentlig-privat samarbeid åpner for innovasjon og effektivisering ved at det tidlig kan velges løsninger som gir innsparinger på sikt – både i utformingen av anlegget, drift og vedlikehold, samt på logistikk og gjennomføring. Livssykluskostnader er dermed viktig for både oppdragsgiver og leverandør.

Før et prosjekt gjennomføres som et OPS-prosjekt følges en standardisert prosess for å vurdere om prosjektet egner seg som et OPS-prosjekt. Regjeringen bestemmer hvilke prosjekter som skal utføres som OPS-prosjekt.

Les om denne prosessen på anskaffelser.no.