Skogbrann i vegplanleggingen

Statens vegvesen skal om få år bygge 15 kilometer ny veg mellom Kongsberg og Notodden over Meheia. Kontrollert skogbrann planlegges som avbøtende tiltak for å ta best mulig vare på det biologiske artsmangfoldet som fins i den verdifulle gammelfuruskogen i Elgsjø-området.

Bakgrunnen for et slikt tiltak er at samfunnet generelt og Statsforvalteren spesielt forventer dette som et «plaster på såret» der deler av intakt furuskog må vike for ny veg.

Skogeier tente på ideen

Statens vegvesen sin plan for dette og andre avbøtende miljøtiltak i vegprosjektet skjer i samarbeid med blant annet forskningsstiftelsen Biofokus. Biofokus kartlegger norsk natur og foreslår tiltak som i størst mulig grad kan bidra til å ta vare på det biologiske mangfoldet i vegprosjekter.

Skogeieren i området og Notodden brannvesen planla skogbrannøvelsen. 150 personer fra Notodden brannvesen, det lokale Sivilforsvaret og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) deltok på øvelsen. Naturforskerne Sigve Reiso og Stefan Olberg fra Biofokus og miljørådgiver Arne Heggland i Statens vegvesen ble invitert med som observatører på øvelsen.

Stort artsmangfold

Ett eksempel på artsmangfoldet i furuskogene ved Elgsjø er barkbillen Orthotomicus longicollis, som i Norge i dag kun er kjent fra de brannpåvirkede furunaturskogene i Follsjå-landskapet i østre del av Notodden. Denne barkbillen er bare en av mange sjeldne og rødlistede arter knyttet til de lavereliggende brannpåvirkede furunaturskogene i Follsjå-landskapet. Verdien av skogen bør derfor ikke bare ses i lys av den som enkeltart, men hele det samlede artsmangfoldet som forekommer i disse skogene.

Furunaturskogene i Follsjå-landskapet er av høy nasjonal-internasjonal verdi. Både fordi de er generelt artsrike, men spesielt fordi de huser et artsmangfold av gammelskogsarter som kun finnes i lavlandet og som i liten grad finnes ellers i Norden.

Avhengig av skogbrann

Skogtypen er over tid også avhengig av skogbrann, der økt fragmentering med infrastruktur som hus og veier, gjør fremtidig brannpåvirkning vanskeligere å opprettholde. Barkbillen og mange av de andre rødlisteartene er også avhengig av et fungerende landskap slik Follsjå-landskapet fremstår, der andelen gammelskog er betydelig,

For langsiktig ivaretagelse og økt økologisk tilstand av mangfoldet knyttet til naturfuruskog i lavlandet, bør det vurderes å foreta kontrollert skogbrann som kompenserende tiltak. I hovedsak bør brann foretas på areal med eldre furunaturskog, men bør også vurderes som restaureringstiltak i eldre furuskog som i dag ikke har spesielle verdier og som kan supplere nærliggende verdifulle naturskogsareal.

Gleder Statens vegvesen

-Vi er glade for initiativet fra skogeieren og Notodden brannvesen som inviterte oss inn i øvelsen som observatører etter at de hadde lest om våre vegplaner, sier prosjektleder for E134 Saggrenda-Elgsjø, Trude Holter i Statens vegvesen. Hun ser det som veldig nyttig for Vegvesenet at de kan høste erfaring fra skogbrannøvelsen i det aktuelle området for den nye vegen.

-Vi hadde tenkt tanken om at det kunne være nyttig med en kontrollert nedbrenning av skog i veglinjen når reguleringsplanen er godkjent og det nærmer seg byggestart, forteller Holter. Øvelsen kan gi viktige innspill til Statens vegvesen og Biofokus i den videre planleggingen av ny veg.

Fakta gammel furuskog Elgsjø:

Landskapet Follsjå i Tinn og sørover mot Elgsjø i Notodden skiller seg ikke bare ut som spesielt i nasjonal målestokk, men også internasjonalt. Landskap i lavlandet med tilsvarende areal og tetthet av brannpåvirket furuskog i naturskogstilstand og artsmangfold av gammelskogsarter er knapt kjent fra Norden. Nå er det kjent over 100 forskjellige rødlistearter av sopp, lav, moser, fugl og insekter tilknyttet gammel bar- og blandingsskog her fordelt på over 2000 funn. Mange av disse er knyttet til den gamle brannpåvirkede furuskogen.