Hvorfor tar det så lang tid før vi kan åpne veien?
Nå begynner E16 Bjørum-Skaret å se «ferdig» ut, men det gjenstår mye arbeid før veien kan åpne.
I denne artikkelen vil du få innblikk i prosessen fremover mot åpning neste høst – og en forklaring på hvorfor det tar lang tid før veien kan åpnes for trafikk selv om den begynner å se «ferdig» ut.
Senioringeniør Odd Kleiven fra Statens vegvesen som er elektroansvarlig i prosjektet, kan fortelle at veistrekningen på 8,4 kilometer er en kompleks konstruksjon med spesielt mange elektroinstallasjoner og systemer.
– Vi står foran et år med flere ulike testprosesser, først skal entreprenøren Skanska gjennomføre sine tester før de overleverer prosjektet til oss slik at Vegvesenet kan gjennomføre våre tester. For trafikanter kan det se ut som vi nærmer oss ferdig vei siden alle konstruksjonene i dagsonen er ferdige, men det gjenstår altså mye arbeid, sier Kleiven.
270 kilometer kabler
– I prosjektet som helhet skal vi trekke til sammen 270 000 meter kabler, altså tilsvarende 270 kilometer kabler. Det er mange ulike systemer som skal «samsnakke» og fungere på tvers både langs veien og i begge tunnelene, forteller Kleiven.
Han ramser opp noen tall om installasjonene på strekningen:
- 160 elektroskap
- 1542 lysarmaturer
- 7 tekniske rom
- 173 kamera i dagsone og tunnel
- 88 nødstasjoner med telefoner/brannslukkingsutstyr
- 22 havarinisjer
- 120 variable skilt
- 402 kjørefeltsignaler
- 90 fartsgrenseskilt
- 40 bommer
- 52 blinksignaler
- 33 ventilatorer (tunnelene)
Hva skjer om strømmen går?
– Vi har nødstrøm til 8 timer med nødnett og 2 timer til øvrige sikkerhetsinstallasjoner dersom det skulle oppstå et uforutsett strømbrudd, sier Kleiven.
Vil du vite mer? Les også artiklene:
Her skjer tunnelinnkledningen elektrisk
De ulike testperiodene før vi kan åpne veien
Den første testperioden kalles Entreprenørens egentest (EET). Den er en viktig del av kvalitetssikringen i byggeprosjekter. Den består av flere trinn som entreprenøren må gjennomføre for å sikre at arbeidet er utført i henhold til spesifikasjonene og kravene.
Deretter følger testperioden Site Acceptance Test (SAT) som utføres av Vegvesenet (elektro). Denne perioden er det satt av 3 måneder til. SAT er en prosess som brukes for å bekrefte at et system eller utstyr oppfyller våre krav og spesifikasjoner etter installasjon. Hovedformålet med denne testen er å sikre at systemene fungerer som forventet i det miljøet de skal brukes i, og at vi som oppdragsgiver er fornøyde med resultatet.
–Når SAT er godkjent, kan testperioden «User Acceptance Test» (UAT) starte, forklarer Kleiven.
Han fortsetter:
I UAT-perioden står anlegget klart for Vegtrafikksentralen slik at de kan «stressteste» og utføre opplæring for operatørene, samt bekrefte at alle leveransene oppfyller våre krav. Denne testperioden forventer vi tar cirka 6 uker.
Kort oppsummert: Det tar lang tid å åpne veien fordi alle disse systemene må testes og godkjennes for å sikre at de fungerer som de skal og at veien er trygg for trafikanter.
Dersom vi gjennom UAT-perioden godkjenner alle leveransene vil så prosjektet «overleveres» til kontroll og godkjenning hos Myndighet og regelverksavdelingen i Vegdirektoratet. Når de godkjenner, kan veien åpnes.
Veitrafikksentralene – Vegvesenets «hovedpulsåre»
Veitrafikksentralene er Statens vegvesens operative enhet for å ivareta trafikkstyring og trafikkinformasjon på europa-, riks- og fylkesveiene. Altså på veinettet i hele Norge.
For at de skal kunne overvåke veiene og hva som skjer på dem har de mange ulike overvåkingssystemer. Det gjelder blant annet det viktige styringssystemet PLS (Programmerbar Logisk Styring) og kommunikasjonssystemet OPC (Open Plattform Communication). Trafikkplaner og skiltplaner er også noe Veitrafikksentralene skal ha full kontroll på. De har også direkte kommunikasjon med nødnett og nødetatene sine systemer.
Styring og overvåkning med kommunikasjon mot Veitrafikksentral (VTS) er en vesentlig del av dagens tunneler med sikkerhetssystemer som for eksempel AID (Automatisk hendelsesdeteksjon). God elektro ligger også i bunn for at disse sikkerhetssystemene fungerer bra. Styring og overvåkning ved hendelser gir dynamiske trafikkplaner mulighet for tilpasning ved omkjøringer og trafikale forhold via trafikkoperatør/VTS.
– For deg som er trafikant kan det være greit å vite om at dersom du plukker opp røret på en av nødtelefonene utplassert langs veien og i tunnel så kommer du i direkte kontakt med Veitrafikksentralen ved behov. Vi er veldig takknemlige for at alle som ferdes på E16 har tålmodighet med oss. Det er et stort prosjekt som skal i havn, og vi har stort sett hatt god trafikkflyt gjennom hele prosjektperioden mens vi bygger ny vei, avslutter Kleiven.
Her kan du lese mer om hva Veitrafikksentralene jobber med
Hvis du er interessert i tunneler finner du mer informasjon om tunnel og tunnelforvaltning på fagsidene våre