Hundesnuter gir tryggere vegarbeid
Fire raske føtter, en logrende hale og en hypereffektiv snute reduserer faren for at gjenstående sprengstoff kan føre til alvorlige ulykker i vegarbeidet på E16 fra Bagn til Bjørgo.
Den belgiske fårehunden, Asti, og hundefører Andreas Nilsen, arbeidet seg raskt og effektivt gjennom området som skulle undersøkes ved E16 i Valdres. (Foto: Per Kollstad)
Søkshunder
Fire hundeførere og tre søkshunder har vært på jobb for Statens vegvesen E16 Bagn- Bjørgo. Innsatsen er et resultat av et samarbeid mellom Vegvesenet og Forsvarets forskningsinstitutt.
Fra Klosbøle til Bjørgo vil ny E16 følge gammel E16 på deler av strekningen. Det ble sprengt bort en del berg da europavegen ble bygd på midten av 1970-tallet. Med nye krav til frostsikring må det fjernes mer berg for å komme djupt nok ned når den nye vegen skal bygges.
Ved sprengningsarbeid i vegprosjekter hender det at noe av dynamitten ikke detonerer, og blir liggende igjen inni sprengningsmassene. Under senere anleggsarbeid er det derfor en risiko for å treffe på gammelt sprengstoff.
- Udetonert sprengstoff ligger trygt så lenge det ikke blir påvirket av blant annet anleggsarbeid som pigging, graving og rensk, sier prosjektleder Anne Brit Moen i Statens vegvesen, prosjekt Vestoppland.
Ansatte i Statens vegvesen, Skanska og Brødrene Dokken fulgte med i arbeidet til hund og hundefører.
Skanska varslet
Entreprenøren Skanska varslet Statens vegvesen etter at det ble funnet gammelt sprengstoff og gamle borehull i anleggsområdet 23. mai. Det førte til at Vegvesenet stanset arbeidet på en kortere strekning og blant annet tilkalte hjelp fra søkshundene.
En uke senere saumfarte søkshundene anleggsområdet effektivt på noen timer. To strekninger på omlag 150 meter ble undersøkt. Det er aktuelt å bruke dem mer.
- Hundene markerte for til sammen seks funn, sier Moen.
Vegvesenet har egne rutiner for hvordan de skal avdekke områder hvor det kan være gammelt sprengstoff og hvordan det skal fjernes og destrueres. Bruk av søkshunder er noe Statens vegvesen, Prosjektet Vestoppland gjør i tillegg.
- Vi er nok særlig årvåkne etter det tragiske dødsfallet ved Klosbøle i februar 2016, sier prosjektlederen.
Samarbeidet mellom Statens vegvesen og FFI er et pilotprosjekt. FFI har en egen avtale med Forsvaret om bruk av søkshunder i forbindelse med vegarbeid. Det var før det landsomfattende arbeidet med å rehabilitere tunneler at avtalen ble inngått sommeren 2016. I tillegg har fem vegprosjekter i Vegvesenet brukt søkshundene det siste året.
Jeep og de andre søkshundene markerte for seks funn av mulig sprengstoff.
Frimerke og fotballbane
Rådgiver Vegar Falsten ved Forsvarets forskningsinstitutt var en av tre hundeførere som deltok i søket i Valdres. Hundeførerne brukte spesialtrente belgiske fårehunder som leter etter eksplosiver under bakken. Andre søkshunder er trent til å finne sprengstoff over bakken.
- Hvor god er egentlig luktesansen til en hund?
- Hvis du sammenligner lukteegenskapene til et menneske og en hund, har vi en luktesans på størrelse av et frimerke, mens luktesansen hundens er like stor som en fotballbane. Konkret kan søkshundene oppdage sprengstoff inntil halvannen meter nede i bakken. Dette avhenger av forholdene på stedet og andre faktorer, sier Falsten
Han mener avtalen med Statens vegvesen er nyttig både for Forsvaret og vegvesenet.
- Samarbeidet gir hundene god trening i å søke etter eksplosiver, samtidig som det øker tryggheten for vegarbeiderne, sier han.
Kontakten mellom søkshunden Jeep og hundeføreren Rasmus Gimse er god.