Statens vegvesen har for første gang tatt i bruk SiGS-betong i en konstruksjon i et veiprosjekt. Det kan bety mye for bærekraftig vegbygging i fremtiden.

SiGS-betong er brukt i en del av støyskjermen på Ramstadsletta.
SiGS-betong er brukt i en del av støyskjermen på Ramstadsletta. Foto: Gina Ytteborg / Statens vegvesen

En del av den nye støyskjermen langs E18 Vestkorridoren er støpt med lavkarbonbetong basert på SiGS, Silica Greenstone. Dette er reststoff fra produksjon av silikomangan i stålindustrien med få andre bruksområder i dag.

– Det er ingen synlig fargeforskjell på denne betongen, men det gjenstår det å se om den også fungerer like godt som annen betong over tid, sier Terje Nystrøm, teknisk byggeleder i Statens vegesen.  

Støpen er en del av prosjektet Grønn plattform, og gjennomføres blant annet i samarbeid med Sintef og Skanska. Målet er å finne ut om reststoffer fra annen industri kan brukes til mer klimavennlig betong.

Ett av betongelementene i den nye støyskjermen på Ramstadsletta er støpt med SiGS-betong.
Ett av betongelementene i den nye støyskjermen på Ramstadsletta er støpt med SiGS-betong. Illustrasjon: Statens vegvesen

Spørsmål om betongen er sterk nok

Konstruksjoner langs vei skal bestå over tid, tåle belastning fra både trafikk og et stadig mer ekstremt klima.

 – Dette er vår første test av denne typen betong i et veianlegg bygget for å stå i hundre år. Vi må teste den ut på noe som er tett på veien, men samtidig lett å skifte ut hvis det blir nødvendig. En støyskjerm er derfor godt egnet til dette, sier Nystrøm.

Teknisk byggeleder i Statens vegvesen, Terje Nystrøm, og prosjektleder i Skanska Norge, Eilev Lilleland.
Teknisk byggeleder i Statens vegvesen, Terje Nystrøm, og prosjektleder i Skanska Norge, Eilev Lilleland. Foto: Eirik Natlandsmyr / Statens vegvesen

Reststoff gir mindre utslipp

Betongproduksjon står anslagsvis for hele åtte prosent av verdens klimagassutslipp. Utslippene skyldes produksjon av sement, der store mengder CO₂ kommer både fra den kjemiske prosessen og energien som kreves for å lage det. 

– De klart største utslippene knyttet til nye veiprosjekter er betongproduksjon. Ved å bruke reststoffer fra annen industri i stedet for sement sparer vi utslipp, forteller Nystrøm.

I dag erstatter ofte et reststoff fra kullkraftverk, flyveaske, deler av sementen for å få ned utslippene. I takt med at slike kraftverk fases ut, er det allerede mangel på flyveaske. Derfor må det finnes alternativer, og det er her SiGS kommer inn i bildet.

Potensial for enda større utslippskutt i fremtiden

Sintef har i tidligere tester vist at det er mulig å kutte hele 95 prosent av utslippene fra betong, dersom det benyttes andre reststoffer i stedet for sement. Den virkelige store klimagevinsten kan derfor komme dersom en enda større andel av sementen kan erstattes.

I tillegg til støyskjermen, har Skedsmo betong støpt fire betongklosser som vil bli analysert nærmere, og sammen med forskere fra Sintef skal det gjennomføres tester. Er resultatene fra undersøkelsene gode, kan det være et viktig steg på veien for veibygging med lavere utslipp i fremtiden.