Statens vegvesen anbefaler for departementet å stoppe planarbeid på ytre og midtre korridor
På bakgrunn av grundige vurderinger anbefaler Statens vegvesen å avslutte arbeidet med ytre og midtre korridor. Ytre og midtre korridor har dårligere måloppnåelse enn indre korridor ut fra de målene som er satt for prosjektet.
Omfattende datainnsamling og analyse av indre, ytre og midtre korridorer er for det meste fullført i løpet av høsten. Alle korridorer har vært på høring, og høringsinnspillene er gjennomgått og kommentert.
- Kommunal- og moderniseringsdepartementet har bedt oss om å vurdere om det er grunnlag for å sile bort korridorer basert på Jærlinja, før planprogrammet fastsettes. Det er jobbet grundig og likt med indre, ytre og midtre korridorer, og resultatene er entydige. Selv om vi ikke er helt i mål med konsekvensutredningen, er vi sikre på at gjenstående arbeid ikke endrer forholdet mellom korridorene, sier planleggingsleder Torun Lynnebakken.
Grunnlag for anbefalingen finner du på siden "Dokumenter til planprogram"
Ytre og midtre korridor:
- er lengre enn indre korridor mellom Lyngdal vest og Sandnes
- har lengre kjøretid enn indre korridor på strekningen Lyngdal vest og Sandnes
- har høyere investeringskostnader enn indre korridor
- har lavere samfunnsnytte enn indre korridor
- tar mer fulldyrket jord enn indre korridor
- kommer dårligere ut enn indre korridor ved samlet vurdering av ikke-prissatte konsekvenser
Alle tre korridorer har store positive samfunnsmessige virkninger fordi ny veg knytter sentra tettere sammen og gir økt handel og utvidet arbeids- og boligmarked. Kortere lengde til de store markedene, Stavanger og Kristiansand, utgjør den største delen av de positive virkningene.
Ytre og midtre korridor kommer dårligere ut enn indre korridor på netto ringvirkninger, men det er små forskjeller mellom dem. Det er mindre forskjeller mellom korridorene på lokale/regionale virkninger og fordelingsvirkninger.
Høring av planprogram
Høring av planprogram våren 2017 omfattet indre, ytre og midtre korridor. Et flertall uttalelser, inkludert kommunene, taler for utredning av alle tre, fordi man ønsket bedre grunnlag før det ble tatt stilling til korridorvalg. Disse uttalelsene gir ikke entydige føringer for korridorvalg, men bidrar med mye nyttig kunnskap som benyttes i planarbeidet. Mange problemstillinger som reises, må løses i senere planfaser, og er ikke beslutningsrelevant for korridorvalget.
Et fåtall kommuner samt Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune, mener at planlegging av ytre og midtre korridor bør avsluttes. Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, samt Vest-Agder Fylkeskommune, taler for utredning av alle tre. Uttalelsene fra Rogaland er vurdert å ha større tyngde, da ytre og midtre korridor ikke berører Vest-Agder direkte.
En rekke høringsuttalelser mener at den opprinnelige «Jærlinja» om Sokndal til Flekkefjord, er bedre enn ytre og midtre korridor (om Moi), og ønsker den utredet i sin fulle lengde. Bakgrunnen for at Statens vegvesen står fast på beslutningen om å sile denne bort, omtales i vurderingsnotatet.
- Under høringen våren 2017 manglet vi kunnskap om ikke-prissatte virkninger og andre samfunnsmessige virkninger, og vi anbefalte derfor at alle korridorer utredes. Nå foreligger de resultatene, og de peker i samme retning som de prissatte virkningene. Vi har derfor den kunnskapen mange etterlyste i vår, og det er derfor forsvarlig å fortsette planleggingen kun med indre korridorer, sier Lynnebakken.
Ny indre korridor Moi-Bue
Utredning av ny indre korridor er uavhengig av anbefalingen om å sile bort ytre og midtre korridor. Statens vegvesen er nemlig pålagt å utrede korridorer som antas å være billigst, og det er tilfellet her. Derfor ble et revidert planprogram som inkluderte ny indre korridor, lagt på høring høsten 2017.
Flertallet høringsinstanser ønsker ny indre korridor utredet, og arbeidet pågår. Resultatene vil vise hvordan denne stiller seg i forhold til opprinnelig indre korridor.
Prosessen videre
Kunnskapsgrunnlaget og Statens vegvesens anbefaling er oversendt til kommunal- og moderniseringsdepartementet som skal fastsette planprogrammet. Siden dette er en statlig plan, vil vedtak være avhenge av departementenes saksbehandlingstid. Tabellen under viser foreløpig framdriftsplan.
