17 firma interesserte i prestisjekontrakt

– Dette er en stor og spennende kontrakt, så det er naturlig at mange har meldt sin interesse, sa Øyvind Kongsvik Nedrebø (prosjekteringsleder, flytebru, Statens vegvesen). 

Vegvesenet stiller strenge krav

Hensikten med tilbudskonferansen var å skape en felles forståelse for oppdraget, og forklare Vegvesenets forventninger. De to firmaene som vinner konkurransen om å utrede konseptvalg for flytebru over Bjørnafjorden skal fremskaffe dokumenterte begrunnelser for valg av flytebruløsning.

– Det er veldig hyggelig å se at så mange er interesserte i å delta i konkurransen, sa Kjell Håvard Belsvik, prosjektleder for kryssing av Bjørnafjorden og Kjartan Hove (kontraktdirektør). Dere har et stort ansvar, vi skal ta en beslutning om konsept basert på arbeidet dere skal gjøre, og det skal ikke være grunnlag for tvil om hvilket konsept som er det beste valget. Vi stiller svært høye krav til faglig kompetanse, sa de.

Vil gi stor samfunnsgevinst for hele landet

Bjørnafjorden er en del av E39 mellom Stord og Os som skal knytte sammen byene Bergen, Stord, Haugesund og Stavanger. Ferjeturen som i dag tar cirka 40 minutter, vil kun ta 11 minutter med bil når ferjen erstattes med flytebru. En mer forutsigbar reisevei og vesentlig redusert reisetid gir store samfunnsgevinster regionalt og nasjonalt.

Statens vegvesen skal lage et unikt veltilpasset brukonsept med en motorveistandard og en fartsgrense på 110 km/t. En fem kilometer lang flytebru over Bjørnafjorden er foreløpig beregnet å koste om lag 17 milliarder kroner.

Befolkningene i Stavanger og Bergen med området i mellom teller over en million innbyggere og representerer, med god margin, den delen av landet som har størst BNP per innbygger. Og da er oljerelatert verdiskapning holdt utenfor, forklarte Belsvik. 

Kvalitet vil være avgjørende

Vegvesenet ga en grundig gjennomgang av kriteriene for å delta, og understreket at kvalitet vil være avgjørende, i tillegg til pris. –Vi ønsker en mest mulig robust løsning til en best mulig pris, derfor riktig kompetanse være en viktig faktor når vi skal tildele et firma en kontrakt som dette, sa Belsvik.

Hva går oppdraget ut på?

I løpet av 2019 skal Statens vegvesen velge en løsning for kryssing av Bjørnafjorden i Hordaland. Vegvesenet har utlyst en konkurranse for to parallelle konseptutredninger. Konsulentfirmaene har frist til 10. september kl.12 med å sende inn sitt tilbud, deretter skal Vegvesenet velge to tilbydere som skal jobbe i 10 måneder med å kartlegge hvilket alternativ for flytebru som er det beste valget for kryssing av Bjørnafjorden.

Prosjektet har et stramt tidsskjema, og det er planlagt at en kontrakt kan inngås i 2024, men før det må reguleringsplanen godkjennes og kvalitetssikring gjennomføres. En forutsetning er at Stortinget gir tilslutning. Firmaene som utfører konseptutvikling og forprosjekt kan også konkurrere om utføringskontraktene. All informasjon etter konseptutviklingsfasen og forprosjektet blir offentliggjort, slik at alle skal ha lik mulighet til å delta i senere konkurranser, sa Belsvik.

De fire alternativene Vegvesenet ønsker at de skal utrede er:

• Alternativ 1.  Flytebru som i horisontalplanet fungerer som en buebru. Bruen er fastholdt kun i hver ende.
• Alternativ 2. Flytebru som i horisontalplanet fungerer som en buebru tilsvarende som 1. I tillegg inngår forankringssystem. Forankringssystemet tenkes kun aktivert ved en mulig ekstremhendelse, og skal i slik situasjon kunne forhindre en progressiv bruddutvikling for konstruksjonen som ellers ikke kan utelukkes.
• Alternativ 3. Flytebru som i horisontalplanet fungerer som en bjelkebru. Bruen er fastholdt i hver ende, og har i tillegg forankringsliner til ankere på sjøbunnen. Forankringslinene besørger nødvendig stivhet for bruen i horisontalplanet. Bruen er rettlinjet i horisontalplanet.
• Alternativ 4. Flytebru som er liknende til 3, men i dette alternativet er kun høgbrudelen av brua rettlinjet. Flytebrudelen er krum.

Teknisk konferanse

Deltakerne fikk en grundig gjennomgang av tekniske spesifikasjoner og målinger som er gjennomført i og omkring fjorden. – Gode data reduserer usikkerheter, derfor må alle variabler kartlegges meget grundig, sa Nedrebø.

Noen av temaene de fikk en gjennomgang av var:

• geotekniske undersøkelser
• bunnundersøkelser
• skredkartlegging
• marin kartlegging (bergarter og sprekkdannelser)
• skipsstøtanalyser
• beregninger av miljølaster og trafikklaster
• utmatting av materialer
• bevegelser i konstruksjonen forårsaket av kjøretøyets fart, vindretninger tidevann, temperaturvariasjoner og bølger
• tidevannsmålinger
• bølgemålinger
• vindmålinger
• strømmålinger

Les mer om kryssing av Bjørnafjorden.