Selvsagt selvkjørende kjøretøy?

Det var under åpningen av ITS-konferansen Aurora Summit i Finland forrige uke at Matthew Baldwin kom med påstanden, om hva som ligger mellom oss og nullvisjonen for framtiden: Selvkjørende kjøretøy er helt nødvendig for at vi skal nå målet om at trafikken ikke skal ta liv eller gi mennesker varige skader. Baldwin er heller ingen hvem som helst i denne sammenheng, han er viseadministrerende direktør i EU-kommisjonens generaldirektorat for mobilitet og transport.

- Vi når målet

Til stede i salen var blant annet vegdirektør Terje Moe Gustavsen. Han deler EU-toppens framtidstro, og gir en replikk til premisset.

- Jeg er like sikker som Baldwin på at vi når nullvisjonen, og at ITS-teknologi vil bidra sterkt. Likevel tror jeg ikke nødvendigvis det skjer først når autonome kjøretøy dominerer veger og gater. Den konklusjonen hviler på en teori om at vi går i tydelige teknologiske steg. Slik er det ikke; teknologi utvikler seg gradvis, der nyvinninger på et felt påvirker et annet. Derfor vil jeg ikke si at vi må forbi et gitt teknologisk steg før vi når nullvisjonen, eller målet om nullutslipp, sier Gustavsen.

Gammel og ny teknologi

Baldwin kom også med en nyttig påminnelse om gammel teknologi vil leve side om side og gradvis bli utkonkurrert av ny, også etter at selvkjørende kjøretøy er ute på vegene i normal trafikk.

- I en lang overgangsperiode vil vi ha en miks mellom biler med og uten fører. Det gir oss utfordringer på flere områder som vi i dag tar for gitt, både som sjåfører og i føreropplæringen, for eksempel øyekontakt med andre sjåfører.

Diskusjon om førerkort

En lignende advarsel om slik mikset trafikk kom også Steve Dellenback fra Southwest Research Institute med. Han refererte forskning som viser at en sjåfør som er mentalt avkoblet fra kjøringen, bruker flere sekunder før han igjen er i stand til å analysere og ta kontroll i en uventet situasjon.

Denne utfordringer er også Gustavsen svært bevisst på, og mener den reiser spørsmål vi snart må diskutere i Norge og internasjonalt.

- Kan vi for eksempel i en slik situasjon ha universelle førerkort? Jeg har ikke svaret, men vet at vi må diskutere det, sier Gustavsen.

Inviterte til E8-tester

Det som i alle fall er sikkert, er at vegen til selvkjørende kjøretøy er asfaltert med innovasjoner. Dermed vil utviklingen bidra til grønnere, sikrere og mer effektiv transport også før vi har gjort sjåføren overflødig.

Reija Viinanen er direktør for samarbeid i ITS-prosjektet Aurora. Hun benyttet konferansen til å invitere bilprodusenter og teknologiutviklere til å bruke E8 fra Kolari til Skibotn som testsenter.

- Her har vi data og infrastruktur dere kan bruke for å lære om arktiske forhold - og utvikle system som takler dem. Dere har herved tillatelse til å bruke strekningen som testsenter, og jeg lover: Det som virker her, virker overalt! Min drøm er at bilfabrikker og andre som utvikler teknologi i samferdselssektoren, bruker oss til mer enn å teste ferdige produkter. Ta kontakt når dere har et problem, så kan vår teststrekning bidra til at dere løser det, sier Viinanen.   

Norsk pilot representert

48 kilometer av denne teststrekningen er på den norske siden av grensen, kjent som pilotprosjektet E8 Borealis. Derfor var det også flere norske deltakere på konferansen, blant andre regionvegsjef Torbjørn Naimak og flere av Vegvesenets medarbeidere i Borealis-prosjektet. Aurora Summit hadde i alt 250 deltakere fra flere enn 20 nasjoner.

For mer informasjon:

• Prosjektleder Gunn Sissel Dobakk, 906 09 223 / 

FAKTA OM ITS

• Intelligente transportsystemer, ITS, er fellesbetegnelsen for teknologi og datasystemer i transportsektoren. Kommunikasjonen i et ITS-system kan gå fra bil til bil, fra bilen til vegbanen eller fra vegbanen til bilen.
• Eksempler på ITS-teknologi er sanntidsinformasjon om vær, føreforhold og trafikkuhell, variable skilt som gjør det mulig for trafikanten å ta gode valg, blåtann- og radioteknologi som beregner reell kjøretid basert på trafikk, vær og føreforhold, automatisk skanning av kjøretøyets bremser og varsel om dyr eller andre hinder i vegbanen.
• Målet med ITS-teknologi er todelt: For trafikanter og transportører kan ITS gjøre kjøreturen tryggere, mer effektiv og mer miljøvennlig. For de som drifter og vedlikeholder vegen, kan ITS gjøre det enklere å sette inn de riktige tiltakene tidlig nok.  

FAKTA OM PILOTPROSJEKTET BOREALIS

• E8 fra Skibotn til Kilpisjärvi er en av fem norske vegstrekninger valgt ut som piloter for å utvikle og teste ITS-løsninger i Norge.
• Strekningen er valgt ut fordi den har stor samfunnsøkonomisk betydning. Det er en veg med krevende vinterforhold, og med stor andel tungtrafikk. 26 prosent av trafikken på denne vegen er tungtrafikk, og denne andelen har økt med mer enn 70 prosent siden 2010.
• På strekningen fra Skibotn til Kilpisjärvi vil Statens vegvesen de neste årene teste, demonstrere og evaluere ulike ITS-løsninger.
• Det første året regner Statens vegvesen med å bruke inntil 30 millioner kroner på å utvikle nye og teste kjente ITS-løsninger på denne strekningen. Pilotprosjektet kan bli forlenget med flere år, som vil innebære videre utvikling og testing av ITS-system.
• Pilotprosjektet fra Skibotn til Kilpisjärvi har fått navnet «Borealis». Finland har et tilsvarende prosjekt for den videre strekningen fra Kilpisjärvi til Kolari med navnet «Aurora». Den treårige avtalen om det finsk-norske samarbeidprosjektet «Aurora Borealis» ble signert i den finske byen Muonio i februar 2016.
• Statens vegvesen har også andre norske pilotprosjekt for ITS. Disse tar for seg blant annet tunnelsikkerhet, bytrafikk og konkurransevilkår for godsnæringen.