Artikkelen er fra 2020, og innholdet kan være utdatert.

Nyere forskning viser at fastlandsforbindelser har mye å si for hvor folk vil bo og jobbe. Det blir kortere vei inn til byene, men også ut til områdene rundt - inkludert øyene.

Døgnåpen vei

Når vi fjerner ulempene med ferjer viser forskning at det påvirker bo- og arbeidsmarkedsregioner i stor grad. Når reisende slipper å måtte beregne ekstra reisetid, venting og eventuelle avlyste ferjeavganger endrer det holdningene til å pendle og til å benytte seg av fritidstilbud. Rekk opp hånden alle i Møre og Romsdal som ikke har blitt stående igjen på ferjekaia når ferja var full, kommet ett minutt for sent eller sett av avgangen du skulle ta var avlyst. Med faste forbindelser får vi døgnåpen vei!

Det beste av to verdener

Maria Díez-Gutiérrez er forsker ved Sintef. Hun har forsket på hvordan reisemønstre endres, og hvordan folks holdninger til hvor de vil bo og jobbe endrer seg som følge av endringer i infrastruktur.

Forskningen til Díez-Gutiérrez viser at når det blir faste forbindelser gir endringer i den daglige reiseatferden, og folks holdninger til hvor de ønsker å bosette seg. Endringene er størst når faste forbindelser opprettes i og ved byområder.

En del av grunnlaget for forskningen er intervjuer med 9 878 reisende på dagens ferjestrekninger på Bjørnafjorden, Sognefjorden, Nordfjorden, Voldafjorden, Storfjorden, Moldefjorden og Halsafjorden.

Díez-Gutiérrez har sett på flere studier som viser at bedre tilgjengelighet til byer påvirker byggestilen, fra eneboliger til leilighetsbygg. I tillegg flater prisforskjellen mellom by og land ut. Før faste forbindelser var det oftest lavere priser på øyer, mens med etableringen av faste forbindelser ble øyene mer attraktive, dermed steg boligprisene på øyene, forteller hun. Forskning viser at mange som flytter til øyene beholder jobben i byen, men dermed får «det beste av to verdener» ved å kunne bo landlig, men jobbe i byen. I tillegg utvides arbeidsmarkedsregionen for fastboende på øyene som ser potensialet for å kunne søke jobber i byene.

Vekst og utvikling

Møreaksen vil gi ferjefri forbindelse over Romsdalsfjorden og reisetiden mellom de to store byene våre blir ned mot én time. Over 4 000 innbyggere på Otrøya og Gossen kan også få fastlands­forbindelse.

Møre og Romsdal er landets nest største fylke målt etter fastlandseksport. E39 er ryggraden i transportnettet i fylket og knytter sammen de største byene, industristedene, høyskoler, sykehus og offentlig administrasjon. Skal vi klare å opprettholde den store eksporten må vi bygge fylket tettere sammen. Det blir vanskelig med ferjer!

Analyser fra Transportøkonomisk institutt viser at selv om ferjene går hvert femte minutt, vil det ikke gi god nok framkommelighet. Dette gjelder også om vi utbedrer vegene på land og gjør ferjene gratis. Det er ferjefrie løsninger som best legger til rette for trafikken.

Næringslivet vil spare store summer på ny E39 Ålesund-Molde. Inntil én time spart reisetid hver veg vil kunne gi millioner i reduserte lønnsutgifter eller mulighet til å produsere flere varer eller tjenester de kan selge.

Noen hevder at det ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge de store fjordkryssingene. Vegvesenet leverte 1. oktober 2019 en liste over aktuelle prosjekter til Nasjonal transportplan 2022-2033 til Samferdselsdepartementet. Tre store fjordkryssinger på E39, inkludert E39 Ålesund-Molde, kommer blant de 15 mest lønnsomme vegprosjektene i landet i denne listen.

Utbyggingen av E39 mellom Ålesund og Molde med fergefri kryssing av Romsdalsfjorden er med andre ord et viktig virkemiddel for at vi fortsatt skal kunne bo og arbeide i Møre og Romsdal!

 

Kronikken er skrevet av Kjetil Strand, Statens vegvesen. 

 

Trafikk (ÅDT) over fjordene på E39 i 2050, Romsdalsfjorden=Molde-Vestnes+Solholmen-Mordalsvågen (Kilde: Analyse av høyfrekvent ferjetilbud og ferjefri E39, Vegdirektoratet/TØI) Foto: TØI
Aktuelt for fylke(r): Møre og Romsdal, Vestland