Hålogalandsvegen og arkeologi
Historien vår ligger i marka. Gjennom årenes løp endres kulturlandskapet vårt seg. Slik er det også nå når nye E10/ rv. 85 og rv. 83 (Hålogalandsvegen) er under utbygging. Derfor er det viktig å kartlegge områdene slik at historien kan bevares for kommende generasjoner.
-Vi setter stor pris på å få delta og å bidra inn i registreringen og bevaringen av kulturminner. På denne måten kan historien følge videre generasjoner. Vi er stolte av arbeidet og ikke minst samarbeidet med Sametinget, Troms og Nordland fylkeskommune og Riksantikvaren sier planleggingsleder Unni Kufaas.
Nord-Norges største vegutbygging
Utbyggingen av Hålogalandsvegen strekker seg over 146 km og er Nord-Norges største vegutbygging. I første omgang bygges 86 km fordelt på både utvidelse av dagens veg, ny veg i nytt terreng og ni tunneler. Gjennom en storstilt utbygging av riksvegnettet mellom Sortland, Harstad og Evenes skal regionen knyttes tettere sammen. Prosjektet skal sikre regional utvikling og gi bedre forutsetninger for næringslivet.
-Selve feltarbeidet har en kostnadsramme på 66 mil. Kr. Legger vi til riggkostnader, boligbrakker og maskinkostnader havner vi på rundt 100 mill. Arbeidet fordeler seg over tre sesonger og pågår fra mai/ juni til september. Vi har 30 arkeologer i sving som til sammen leverer over 700 ukesverk. Det sier seg selv at dette er en stor prosess, sier Kufaas. Av det som er funnet har jeg fått sett og tatt på både knivspisser, spydspisser, harpunspisser og steinøkser. Det er utrolig spesielt å få holde disse gjenstandene i egne hender. Tanken på hvor gamle gjenstandene er, og hva de har betydd for folk er ubeskrivelig.
Arkeologene jobber nå på åtte ulike lokaliteter. Totalt frem til de er ferdige i 2022 er 31 lokaliteter gjennomgått. Vi har 16 fra steinalder, tre fra jernalder og 12 fra nyere tid (ca. år 0 og fremover)
Funnene - mange og gamle
-Norges arktiske universitetsmuseum er snart ferdige med første av i alt tre sesonger med utgravninger langs den planlagte Hålogalandsvegen. Totalt skal 32 automatisk fredete kulturminnelokaliteter undersøkes. Regionen har fra tidligere vært lite undersøkt arkeologisk, noe som ikke minst gjelder steinalder, og utgravningene kommer dermed til å frembringe mye ny kunnskap om de siste 10 000 år. Det vil igjen gi oss en langt bedre forståelse av forhistorien, ikke bare langs Tjeldsundet, men også i Nord-Norge for øvrig sier prosjektleder Inga Malene Bruun som legger til at hun er meget imponert over og fornøyd med samarbeidet med Statens vegvesen.
Åtte lokaliteter undersøkt
-I sommer har vi gravd på totalt åtte lokaliteter fra periodene eldre steinalder, yngre steinalder, jernalder og middelalder. Kulturminnene har virkelig levert, og vi har funnet et stort antall funn og kjempespennende strukturer. Noe av det mest spennende i år, har vært Kåringsklubben. Her er det to lokaliteter som ligger like ved siden av hverandre. Den ene er fra ca. 4000 f.Kr, mens den andre er fra ca 3000 f.Kr. På begge steder har vi funnet fantastisk flotte steinredskaper, og et uvanlig høyt antall skiferkniver og spisser trolig brukt til både harpuner, spyd og piler, sier Bruun.
Jaktstasjon for kortere og lengre opphold
-Den yngste av boplassene har ingen synlige strukturer, og vi tenker derfor at det har vært en spesialisert jaktstasjon med fokus mot sjøpattedyr. Antagelig har en gruppe med ekspertise innen jakt og fangst, kommet dit for en kort sesong, og jaktet spesifikt mot enkelte arter. Vi tenker oss at det kanskje er sel, men vet det ikke sikkert. På den høyereliggende boplassen har vi derimot tydelig nedgravde tufter, noe som er vanlig å finne i Finnmark, men som fra tidligere er lite kjent så langt sør. Disse representerer trolig en gruppe som har hatt lengre opphold her, og kanskje kommet tilbake til plassen i enkelte sesonger over en lengre tidsperiode. Havet sto den gang lengre opp, og boplassen har ligget på et nes med gode landingsforhold for båt på begge sider. Utsikten utover det som den gang var en bukt, har vært formidabel, og vi må tro at man også da brukte de marine ressursene, sier Bruun.
Sosiale medier
Arkeologi langs Hålogalandsvege. er aktive både på Facebook og Instagram, og legger daglig ut oppdateringer fra feltarbeidet. Her vil dere både kunne se hva vi jobber med, funn, tolkninger av lokalitetene og litt tull og tøys nå og da. Følg oss gjerne der.
Byggestart i 2022
Utbyggingen av Hålogalandsvegen skal gjøres med et offentlig privat samarbeid, en OPS-kontrakt. Det betyr at entreprenøren som får oppdraget ikke bare skal bygge vegen, men det skal også drifte den i 20 år.
-Vi planlegger utlysing av kontrakt nå i høst med prekvalifiering av tilbydere i løpet av 2021. Byggestart vil etter planen skje i 2022. Vegen skal stå ferdig i 2027/ 2028. Driftskontrakten vil vare til 2053.
Alle bilder: Arkeologi langs Hålogalandsvegen, UiT