Møtes til verksted om framtidas veger til Tromsø

Blant deltakerne er syv ordførere og fylkesråden for samferdsel og miljø i Troms. Næringslivets transportbehov og muligheter for pendling er to viktige tema i det som skal bli framtidsutredningen for en hel region.

Statens vegvesen har fått i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å utrede framtidas innfartsveger til Tromsø – fra Senja og Malangen i sørvest, til Lyngen og Ullsfjord i øst og til Karlsøy i nord. Det ikke er bare riks- og fylkesvegene som skal vurderes. Også hurtigbåtrutene fra Skjervøy og Finnsnes er med når framtidas muligheter skal analyseres.  

- Akkurat nå er det stor oppmerksomhet rundt hvordan E8 gjennom Ramfjorden skal realiseres. I denne nye utredningen har vi et mye lengre tidsperpektiv og favner også et mye større geografisk område, sier strategisjef Unni M. Gifstad i Statens vegvesen Region nord.

Utvikling av en hel region

Utredningen tar for seg alle de viktigste innfartsårene til Tromsø, men ikke selve sentrumsområdet. Framtidige løsninger for byen inngår i Tenk Tromsø, og her pågår forhandlinger mellom kommune, fylkeskommune og staten om en egen byvekstavtale.

Statens vegvesen skal nå lage en såkalt konseptvalgutredning (KVU), som skal peke på prinsipielle løsninger som går 30-40 år fram i tid. Utenom E8 gjennom Ramfjorden og tiltak i Tromsø sentrum, ligger det ikke penger inne til større investeringer i området verken i Nasjonal transportplan eller i Regional transportplan for Troms i perioden fram mot 2029.

- Utredningen om Tromsøs innfartsveger skal ta for seg hvordan hele regionen kan utvikle seg. Det første vi gjør nå, er å skaffe mer kunnskap om dagens transportmønstre og framtidige behov, ikke minst for sjømatnæringa og øvrig næringsliv. Det er også viktig å se på hvordan bo- og arbeidsmarkedsregionen kan utvides ved å legge til rette for pendling – både til og fra Tromsø, sier Unni M. Gifstad.

Redskap for framtidas prioritering

For å sikre helhet i planleggingen av framtidas transportsystem, skal Sametinget, Kystverket, Jernbaneverket, Avinor og Forsvaret delta i arbeidet sammen med kommunene, fylkestinget og Statens vegvesen. I tillegg arbeider Jernbaneverket men en egen utredning om Nord-Norgebanen.

- Målet er at utredningen skal bli et godt redskap når politikerne skal prioritere tiltak for framtida. Det er veldig mange ønsker. Nå skal vi gjøre en faglig utredning for å finne ut hvilke muligheter vi har og hvor behovene er størst, sier strategisjefen i Statens vegvesen Region nord.

Utredningen skal etter planen være ferdig innen utgangen av 2019.