Artikkelen er over ett år gammel, og innholdet kan være utdatert.

Forsvarssjefen og vegdirektøren understreker betydningen av KVU Nord-Norge.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen og Are Tomasgard
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen og Are Tomasgard fra totalforsvarskommisjonen diskuterte fremtidens transportløsninger i Nord-Norge. Foto: Tor-Einar Schøning

KVU Nord-Norge ferdigstilles i løpet av den neste måneden og skal overleveres til Samferdselsdepartementet 27. september. Utredningen tar for seg alle transportformer fram mot 2060 og er så omfattende at mange faktorer utenfor transportsektoren får en sentral rolle.

Forsvaret er en av disse faktorene, og på Arendalsuka dro forsvarssjef Eirik Kristoffersen frem betydningen av arbeidet som gjøres av Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet, Avinor og Kystverket.

– Vi er helt avhengig av sivil jernbane, sivile havner og sivile veier. Vi har ikke noen andre transportmuligheter. Så for totalforsvaret samlet sett, altså forsvaret av nasjonen Norge, er dette helt vesentlig, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen krystallklart.

Norden åpner seg for forsvaret

Manglende omkjøringsmuligheter i store deler av Nord-Norge og NATO-medlemskap for Sverige og Finland er sentrale problemstillinger i KVU-arbeidet. Førstnevnte er ikke nødvendigvis en ulempe for forsvaret, men Kristoffersen er veldig glad for å få våre nordiske naboer med i alliansen.

– Få omkjøringsmuligheter er jo en utfordring, men rent forsvarteknisk også en fordel. Det å stoppe en fremrykkende mostander i nord er begrenset til veiaksene, slik vi så russiske kolonner stå utenfor Kyiv. Den nordnorske geografien er et sterkt forsvar i seg selv. Men det er en utfordring å flytte fram styrker, sier forsvarssjefen og fortsetter:

– Så framover tror jeg at vi må se dette i en nordisk sammenheng. Vi må se både veiakser, strømforsyning og kommunikasjon på tvers av landegrensene. Og jeg tror det blir viktig for forsvaret å planlegge med de alternative rutene som åpner seg med finsk og svensk NATO-medlemskap. Det har vi ikke kunnet gjøre tidligere når begge landene var nøytrale, sier Eirik Kristoffersen.

Kampen om hodene

Are Tomasgard og Eirik Kristoffersen
Are Tomasgard og Eirik Kristoffersen framhever viktigheten av velfungerende lokalsamfunn i nord. Foto: Tor-Einar Schøning

Leder av Vest-Finnmark regionråd, Bente Olsen Husby, og Are Tomasgard fra totalberedskapskommisjonen var også med i panelet i Arendal, og samtalen dreide seg fort fra transport til fraflytning.

– Det er en kamp om hodene. Kommunene må settes i stand til å ha et tilbud som gjør at folk ønsker å bosette seg i nord. Forsvaret er ikke løsningen på det. Vi kan ikke ende opp med forvaret alene i Finnmark. Uten oppegående lokalsamfunn vil det ikke fungere, sier Tomasgard.

Kristoffersen er enig.

– Forsvaret er avhengig av en rekke tjenester som det sivile gir. Helse, utdanning og barnehage er noen eksempler, men også prosjekter som går på transport og kommunikasjon. Vi er avhengige av levende lokalsamfunn for å beholde og rekruttere folk i de leirene vi har. Jeg kan ikke tvinge noen til å flytte. Jeg kan beordre folk. Men da blir de pendlere. Og det bidrar ikke til å løse denne utfordringen.

– En enorm bredde

Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland
Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland presenterte KVU Nord-Norge. Foto: Tor-Einar Schøning

Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland presenterte noen av KVU-ens største tematiske fokusområder i Arendal: Persontransport, urfolks rettigheter og interesser, forsvaret, tilgang på kraft, transport for havbruksnæringen og øvrig næringstransport.

– Nord-Norge har stort potensiale, både for næringsutvikling og regionsutvikling. Det gjør dette til en svært omfattende og kompleks utredning som har helheten som utgangspunkt, ikke isolerte enkeltutfordringer, forklarte vegdirektøren.

Hovland trekker frem betydningen av at alle transportetatene er med i denne KVU-en. En KVU skal se på hvilke behov vi har og prøve å finne tiltak som løser dem.

– La oss ta fiskerinæringa som eksempel: For å få fisken ut til markedet må alle leddene i transportkjeden fungere. Havnene må være dype nok og ha tilstrekkelig kapasitet, transportløsningene inn til hovedveiene må være tilgjengelige og forutsigbare, riks- og europaveinettet det samme, og grenseovergangene må være åpne. Det samme gjelder transporten som går på bane, på kjøl og i lufta. I alle næringer. Det er en enorm bredde i utfordringer som skal vurderes og løses.

Kald krig-tankegang er tilbake

Bente Olsen Husby
Bente Olsen Husby er tilfreds med arbeidet som gjøres i KVU-en, men vil se resultater i form av faktiske prosjekter i Finnmark. Foto: Tor-Einar Schøning

Bente Olsen Husey har vært involvert i KVU-arbeidet lenge og gir gode skussmål til prosessen. Men hun vil se faktiske endringer og behov ivaretatt før det blir snakk om å si seg tilfreds med noe som helst.

– Du ser ikke mye nordområdepolitikk og fagre politiske løfter i virkelighetens Finnmark. Det må en reell endring til. «Uten folk, ingen sikkerhet. Uten sikkerhet, ingen folk», sa utenriksminister Anniken Huitfeldt på Kirkeneskonferansen. Det handler om akkurat det, sa Olsen Husby.

– Vi må finne løsningene sammen, snakke sammen. Vi må ha god kontakt ut mot de som skal bruke transportløsningene og de som påvirkes direkte. Som transportørene, næringslivsutøverne, reindriftsnæringa og forsvaret. Det har denne KVU-en gjort veldig bra, sa vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen støtter det.

– Jeg opplever at samarbeidet med det sivile er veldig bra i Norge og har blitt enda bedre de siste årene. Vi har ei historie med godt samarbeid. Blant annet med Statens vegvesen om bygging av nye bruer, der vi under den kalde krigen forberedte mange av disse slik at de kunne ødelegges. Og den tankegangen er jo tilbake igjen nå, i den nye sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i.

Aktuelt for fylke(r): Nordland, Troms og Finnmark