KVU Nord-Norge: Hva vil påvirke behovet for transport i framtida?
Klima ble sentralt på KVU-verksted i Mo i Rana denne uka. - Vi må tenke miljø på alle transportformer, sa en transportør.
Det pågår et stort arbeid med konseptvalgutredningen for transportløsninger i Nord-Norge, KVU Nord-Norge for enkelhets skyld. Onsdag og torsdag denne uka var representanter fra de statlige transportetatene, næringsliv, regionråd og organisasjoner samlet til KVU-verksted i Mo i Rana. Uka før ble et tilsvarende verksted arrangert i Alta. På verkstedene ble det jobbet med spørsmål som:
"Hva preger dagens transportsystem?"
"Hva vil påvirke behovet for transport i framtida?"
"Og hva slags framtidssamfunn ser vi for oss?"
- KVU-en skal legge grunnlaget for framtidas transportsystemer i Nord-Norge. All transport, både veg, jernbane, sjøfart og luftfart inngår i utredningen, sier Signe Eikenes i Statens vegesen. Hun er prosjektleder for det som blir omtalt som Norges største utredning.
Klima var et «buzzword» på verkstedet
- Vi må tenke miljø på alle transportformer. Altså fossilfri transport. Nordlandsbanen må elektrifiseres, og det må bygges flere krysningsspor, sier Robert Johansen, markedsansvarlig i transportselskapet Meyership AS. Han var med på KVU-verkstedet. Firmaet han jobber i driver med transport i alle former, både sjø, veg, luft og bane. Han er også opptatt av at vi ikke må låse oss til dagens løsninger, fordi vi ikke vet hvilke muligheter framtida vil bringe.
- Da jeg begynte med transport så var ikke datamaskina oppfunnet enda. Så hva som skjer om 30 år fra nå er ikke godt å si.
Klima var et «buzzword» på verkstedet og ble nevnt i mange sammenhenger. Det gjaldt også for nettet av kortbaneflyplasser i landsdelen, industripotensialet, sjømaten, samfunnssikkerhet og redundans – som i denne sammenheng er begrepet på backup-løsninger. Eller omkjøringsveger, om du vil.
Vil være en levedyktig, folkerik region
Bianca Maria Johansen er sekretariatsleder i Vesterålen regionråd, og var også med på verkstedet. Hun sier det er viktig at konseptvalgutredningen gjør det mulig å løfte fram overordna problemstillinger tidlig i prosessen.
- I vår region ønsker vi oss ei utvikling som underbygger ei bærekraftig samfunnsutvikling. Vi skal være en levedyktig, folkerik region. Bet betyr at vi må legge til rette for den viktige næringstransporten, særlig transport av sjømat, men også for kollektivtransport, skoletransport, reiseliv og andre transportbehov.
- Behovet for infrastuktur vil vokse
Utredninga omfatter 80 kommuner, som til sammen har 142 byer og tettsteder, og en tredel av landets areal.
- Vi står overfor både krav, mål og forventninger i en tid hvor bærekraft, teknologi og innovasjon er viktige begrep, sa fylkesråd for transport og infrastruktur i Nordland, Bent-Joacim Berntzen, på verkstedet.
- Behovet for infrastruktur vil vokse de neste tiårene, men samtidig vil budsjettene bli strammere og vi skal nå klimamålene våre. Hvordan løse fremtidens utfordringer? Vi må ta med oss erfaringene vi har fra de siste tiårene og tenke nytt, sa Berntzen.
Trenger et skikkelig kunnskapsgrunnlag
- Jeg er opptatt av at det legges til rette for økt godsoverføring fra veg til bane og sjø og at en ser helhetlig på transportsystemene i et fremtidsrettet perspektiv. Da må det ei betydelig økt satsing på jernbanene i nord, og styrke konkurransekraften.
- Vi skal bygge et transportsystem for framtida, ikke for det samfunnet somn var i går, sier Stein Windfeldt som representerte NHO på verkstedet.
- Det viktigste nå er å få et skikkelig kunnskapsgrunnlag, slik at vi kan ta gode beslutninger for framtida. Vi er på veg dit nå, sier Windfeldt. Han er opptatt av at næringslivet trenger gode veger for sine transportbehov, men også av å skape gode bo- og arbeidsregioner.
- For eksempel her på Helgeland. Hva kan vi få til innafor en times reiseveg her fra Mo? Hålogalandsvegen er et annet eksempel. Det er Nord-Norges stgørste samferdelsprosjekt og vil redusere avstandene mellom Sortland, Harstad og Evenes betydelig, sier Windfeldt.