Spørsmål og svar om Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2

Er det bestemt at det skal det bygges et nytt løp i Oslofjordtunnelen?

Det er mange måter å krysse en fjord på og det var flere som har stilt spørsmål ved om tunnel var den riktige måten, om det ikke heller ville være mer hensiktsmessig å bygge en bro, den eksisterende tunnelens stengehistorie tatt i betraktning.

Prosjektet ble derfor gjort til en del av den allerede igangsatte konseptvalgutredningen (KVU) der de så på ulike konsepter for fjordkryssing som skulle redusere Oslofjorden som en barriere for transport. Her var det først forutsatt at Oslofjordtunnelen skulle ligge slik den gjør i dag.

Flere konsepter ble utredet og det kom etter hvert en anbefaling og en beslutning. Det kan du lese mer om her: Kryssing av Oslofjorden (KVU) | Statens vegvesen

I juli 2018 ble det besluttet at det var konseptet med ny tunnel i eksisterende trase det skulle jobbes videre med.

Dette var det ikke alle som var enige i og det ble derfor sendt en klage til ESA fra organisasjonen Bedre Veier der de hevdet at det var feil å definere det nye løpet i Oslofjordtunnelen som en utvidelse av dagens tunnel. Den burde defineres som en ny tunnel og dermed ikke tillatt med en stigning på 7 %, noe som jo er forutsetningen for å få til tverrforbindelsene og rømningsveiene.

Men denne klagen fikk ikke medhold fra ESA og i juli 2019 kom det igjen brev om at planleggingen av løp 2 kunne fortsette.

Så svaret er ja, det er bestemt at det skal bygges et nytt tunnel-løp under Oslofjorden.

Reguleringsplanen for det nye tunnelløpet ble godkjent i Frogn og Hurum kommuner i februar 2015, sammen med utvidelse fra to til fire felt mellom Måna og Vassum.

I Stortingsproposisjon 87 (1995-1996) ble det forutsatt at Oslofjordforbindelsen skulle bygges ut i takt med trafikkutviklingen, og det ble derfor planlagt to byggetrinn. Byggetrinn 2 består blant annet av et nytt løp i Oslofjordtunnelen på 7400 meter.

Vil bru eller et nytt løp i tunnelen være best?

KVU-rapporten som ble presentert i september 2014, konkluderte med at en bro kan gi størst nytte på lang sikt. Brotraseen gir 6 km kortere reiseavstand på E134 mellom Vassum i Frogn og Krokodden i Røyken, og dermed bedre trafikant- og samfunnsnytte. En bro vil imidlertid kreve betydelig større investeringer enn tunnel.

I forhold til kapasitet og trafikksikkerhet er det liten forskjell mellom de to alternativene. En utvidet tunnel vil gi en vegforbindelse som tilfredsstiller kravene i tunnelsikkerhetsforskriften, og ha samme kapasitet som en bro.

Hva gjør vi hvis det brenner i tunnelen?

En brann vil bli oppdaget av vegtrafikksentralens kameraer, og tiltak vil bli satt i verk umiddelbart.

Kraftige vifter blåser røyken bort fra brannen – i en toløpstunnel i samme retning som bilene kjører. (Røyken vil ha en lavere hastighet enn bilene, og du vil derfor kjøre fra røyken.)

På den andre siden av brannstedet skal det ikke være røyk. Trafikantene som er på vei mot brannstedet, vil bli bedt om å forlate kjøretøyene og benytte seg av rømningsveiene for å ta seg over i det andre tunnelløpet.

Dersom det på grunn av brann er umulig å kjøre ut av tunnelen, skal man kjøre bilen inn til siden (for å gi plass til rømning og utrykningskjøretøy) og la nøklene stå i bilen. La bagasje og annet som kan forsinke evakuering bli liggende i bilen. Hjelp medpassasjerer og evt. andre som trenger bistand og følg evakueringslys til nærmeste rømningsvei.

Dersom du kan bruke et slokkeapparat har tunnelen slokkeapparater plassert hver 125 m. Vurder situasjonen og hva som brenner, gjør om mulig slokkeforsøk.

Oppdager du brann i en tunnel ønsker vi at du skal bruke tunnelens nødtelefoner som står i sos-kioskene. Da får du direkte kontakt med Vegtrafikksentralen (VTS). Operatøren på VTS vil kunne gi deg gode råd om hva du bør gjøre.

La alltid bilnøkkelen stå i tenningen når du forlater bilen. Det vil forenkle oppryddingen når brannsituasjonen er avklart, og tunnelen ville kunne åpnes fortere for trafikk.

Hvordan kan et nytt tunnelløp påvirke ulykkestallene?

Når man unngår møtende trafikk i tunnelen, vil det redusere ulykkefrekvensen ytterligere. Men den største gevinsten er at skadeomfanget ved eventuelle ulykker vil bli betydelig redusert, da det ikke lenger er fare for kraftige frontkollisjoner.

Vil Oslofjordtunnelen stenges under bygging av et nytt løp?

Når sprengningsarbeidene pågår, vil det være nødvendig å stenge tunnelen i ca. 30 minutter hver gang vi sprenger. Etter anleggsstart forventer vi inntil 6 sprengninger per dag over en periode på inntil 3 år. Det vil ikke bli stengninger i rushtiden.

For hver sprengning i nytt løp planlegges det med denne stengningsprosedyren:

• Entreprenør melder til Veitrafikksentralen (VTS) at det er klart for sprengning.
• VTS utfører stengning av tunnelen i hht prosedyre før bommene senkes.
• All trafikk i tunnelen må være ute av tunnelen før det gis klarsignal til sprengning
• Sprengningen gjennomføres
• Den delen av eksisterende tunnel som ligger nærmest sprengningsstedet kontrolleres for eventuelle uønskede hendelser av mannskap som på forhånd er postert på egnet sted i tunnelen
• Hvis det ikke har inntruffet noen uønskede hendelser melder kontrollør at alt er ok og gir klarsignal til å åpne tunnelen
• VTS åpner tunnelen i hht prosedyre.

Hele stengeprosedyren fra trafikken stanser til den er i gang igjen vil ta ca. 30 min.

Det jobbes med å finne en måte å kunne varsle om den enkelte stengning i god tid før.

Også Frogn- og Vassumtunnelen skal utvides med nye løp og det samme vil gjelde her, men konsekvensene er her mindre da finnes gode omkjøringsmuligheter.

Må et nytt løp i tunnelen ha samme stigningsgrad som dagens tunnel?

Ved bygging av et nytt løp i tunnelen parallelt med det eksisterende, skal det etableres gangbare tverrforbindelser for hver 250 meter. Slik vil det være mulig å rømme fra det ene løpet til det andre, og de to løpene i tunnelen vil kunne nyttes som rømningsvei ved hendelser i ett av løpene. Dette krever derfor at det nye løpet bygges med tilsvarende stigning som dagens tunnel.

En tunnel med 5 % vil måtte bli 2,3 km lengre enn dagens tunnel, da den fortsatt må like dypt.

Oslofjordtunnelen er ganske bratt. Hvor mye stigning kan egentlig en tunnel ha?

Oslofjordtunnelen er 7300 meter lang og har en stigningsgrad på 7 prosent. For nye tunneler er det et krav om maksimal stigning på 5 %, men for undersjøiske tunneler er det gitt dispensasjon som tillater inntil 7 % stigning.

For tunneler som får dispensasjon, med en lengde og trafikkmengde som Oslofjordtunnelen, kreves det også at man skal vurdere om det er gjennomførbart og virkningsfullt å lage nye nødutganger. Ved bygging av et nytt løp i tunnelen vil det bli 250 meter mellom hver rømningsvei.

Hvorfor bygger man ikke to nye nedkjøringer med 5 prosent stigning, og bruker den gamle tunnelen til oppkjøring?

Vi har av flere årsaker ikke vurdert en slik løsning. Et nytt tunnelløp med fem prosents stigning vil ikke ligge parallelt med dagens tunnel, og forhindrer dermed bygging av et tilstrekkelig antall rømningsveier. I tillegg må alle trafikanter skifte felt nede i tunnelen, og det må sprenges ut mye ekstra rom for å gjøre det mulig. Det vil også få konsekvenser for tilpasning til vegnettet oppe i dagen. Dette er derfor ikke noe Statens vegvesen anbefaler.

Kan det bli begrensninger for tunge kjøretøy dersom et nytt løp får samme stigningsforhold som dagens tunnel?

Vi ser ingen grunn til slike begrensninger når et nytt løp er på plass. Det er tre instanser som eventuelt kan kreve dette. Det er Statens vegvesen, brannvesenet og/eller politiet. Dersom disse instansene er uenige, er det Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) som avgjør.

Vil det være restriksjoner på transport av farlig gods når det nye tunnelløpet åpner?

Tunnelen vil ikke ha noen restriksjoner for farlig gods når den står ferdig.

I hvilken grad blir Oslofjordforbindelsen tilrettelagt for fotgjengere og syklister?

Syklister og fotgjengere kan ikke benytte selve Oslofjordtunnelen. I Frogn kommune vil syklister kunne benytte eksisterende gang og sykkelvei mellom Måna og Ottarsrud, i tillegg bygges ny gang- og sykkelvei langs Osloveien, mellom Ottarsrud og Huseby. På den siste delen fra Huseby til Vassum, vil syklistene ledes via lokalveier forbi Frogn kirke. Mellom Huseby og Bakker bro bygges det også ny gang- og sykkelvei. Dette skjer i samarbeid med Viken fylkeskommune.