Bompenger for raskere og enklere reiser i Tromsø

På bestilling fra kommunestyret i Tromsø har Statens vegvesen gjort en faglig vurdering av et bomringsystem som kan være med å finansiere tiltakene i Tenk Tromsø. Vegvesenet har vurdert flere ulike alternativer – alt fra tre soner til åtte soner. Felles for alle er at de skal finansiere nye gangveier, sykkelveier og kollektivløsninger, og begrense biltrafikken.

Konklusjonen er at et system med 15 bommer kan finansiere tiltak som gjør det enklere og raskere å reise i Tromsø, og samtidig dempe biltrafikken. Systemet legger også opp til at de som betaler, er de som i størst grad har nytte av tiltakene. Samtidig unngår byen ulempene med bommer i boliggater, som både er skjemmende og dyre i drift sammenlignet med inntektene de gir.

Utbedring av veinettet

Bompengene skal finansiere en såkalt bymiljøavtale med staten, som vil gi Tromsø kommune flere milliarder kroner til utbedring av veinettet, kollektivtilbudet og trafikksikkerhetstiltak, og kommunen er dermed avhengig av at bomstasjonene skal gi sikre inntekter. I tillegg er vi avhengige av at biltrafikken dempes, for å få i havn en bymiljøavtale. Også dette vil innføring av bompenger bidra til.

Folkevalgte avgjør

Torbjørn Naimak, regionveisjef i Statens vegvesen, forklarer at Statens vegvesen er pålagt å gjøre en slik utredning, men at det til syvende og sist er politikerne som avgjør. – Dette er ikke verken fasiten eller det endelige svaret på hvordan et framtidig bomringsystem i Tromsø vil se ut. Brukerfinansiering som bompenger er en forutsetning for statens andel i spleiselaget i en bymiljøavtale, og vi er pålagt å komme med denne utredningen. Det er opp til de folkevalgte å avgjøre hva som best sikrer penger til nye veger, kollektivløsninger, gangstier og sykkelfelt, sier han.