Må satse for å få bedre busstilbud

Det var budskapet fra Jonny Berg, assisterende samferdselssjef i Troms fylkeskommune, da Harstadpakken, i samarbeid med sentrumsplanarbeidet i Harstad kommune, arrangerte åpent møte om bussens fremtid i Harstad sentrum.

Om lag 80 mennesker møtte opp.

NB - Du finner presentasjonen fra møtet til høyre på siden.

– Vi skal se på Harstad med et nytt blikk, og de to viktigste faktorene for at bussen skal bli en suksess i Harstad er full fremkommelighet og forenkling. Det kan ikke bli enkelt nok, forklarte  Berg. Man må tørre å ta store grep, og man må tørre å gi bussen fortrinn i trafikken.

Berg presenterte kollektivarbeidet som er gjort til nå, og skisserte mulig løsninger. Etter planen skal det nye busstilbudet være i drift i løpet av 2018, og frem til da gjenstår det mye planlegging.

Hvor skal bussen gå gjennom sentrum?
Arbeidet med ny sentrumsplan i Harstad er inne i en hektisk fase, og skal etter planen legges ut på høring i løpet mai/juni. Kommuneplanlegger Lars Andre Uttakleiv snakket om ulike trasévalg for bussen gjennom sentrum, og skisserte ulike muligheter for å knytte en kollektivterminal tettere til dagens venteromsfasiliteter.

Innlegg fra forskjellige brukergrupper
Harstadpakken hadde spesielt invitert tre personer til å holde innlegg, på vegne av sine brukergrupper.

Først ut var Asbjørn Hessen (V), kommunestyrerepresentant i Kvæfjord. I november 2014 skrev Hessen et avisinnlegg i Harstad tidende der han etterlyste større medvirkning fra sentrale brukergrupper, og det var dette som gjorde at Harstadpakken bestemte seg for å kjøre et åpent møte om fremtidens bussløsning i Harstad.

For 50 år siden tok Hessen et aktivt valg og bestemte seg for å bli det han kaller en kollektivtrafikant.

I tillegg til bedre venteromsfasiliteter var han opptatt av at hvis Harstad skal være et regionsenter – så må man ha et godt busstilbud. Bussen i sentrum av Harstad er viktig for alle, ikke bare de som bor i Harstad.

Elsa Floer representerte Råd for funksjonshemmede, og i tillegg til bedre venteromsfasiliteter var hun spesielt opptatt av at planleggerne tenker på universell utforming når de jobber frem den nye kollektivløsningen, og at det ikke blir for lang avstand fra der folk bor, til holdeplassene.

Og så er det slik at det fortsatt vil være en del mennesker som ikke kan bruke kollektivløsningene. Parkeringsplasser beregnet for funksjonshemmede, i sentrum av byen, er et stående krav fra Råd for funksjonshemmede.

Per Gunnar Johnsen, direktør i Studentsamskipnaden i Harstad, representerte for anledningen studentene i Harstad. Han holdt frem billettprisen som den aller viktigste faktoren for å få flere studenter til å ta buss.  Billig kollektivtransport er godt for studentøkonomien.

Og skal Harstad også i fremtiden fremstå som et attraktivt valg for studenter, hjelper det ikke bare å ha et godt studietilbud. Det er viktig at byen er trivelig og attraktiv å bo i, og et bedre kollektivtilbud er en viktig faktor i dette.

Diskusjon og innspill
Som seg hør og bør på et åpent møte var det satt av litt tid til innspill fra salen og i tillegg var det hengt opp gråpapir i lokalet der folk kunne henge opp gule lapper med sine innspill til hva som skal til for å få til en bedre bussløsning i Harstad.

Vi fikk inn mange innspill som vi tar med oss i den videre planleggingen:

• Må gjøres enkelt for flest mulig!
• Fra Unge voksne i Harstad: Innfør nettbusser ut fra sentrum når utestedene stenger i helgene, slik at alle kan komme seg trygt hjem
• Pendlerparkering utenfor sentrum
• Gjør det mindre attraktivt å velge bilen!
• Dobling av parkeringsavgiftene i sentrum = mer bussbruk
• Plassere bussen og venteplassen på samme sted
• At bussen kommer når den skal og går når den skal
• Ønsker nattbuss
• Rimelige takster
• Viktig med regularitet
• Sats på å gi et godt tilbud til dagens barn/ungdom. De er fremtidens brukere også. Lav busspris til denne gruppen, noe høyere for voksne. Gjennomgående ruter, skoleelever har behov for fornuftige ruter/tider til/fra aktiviteter. Mange har to hjem som kanskje ligger i hver ende av byen. Nå må de ofte ta taxi for å kommes seg til/fra skole/hjem.
• Heve parkeringsavgiften
• Senke billettprisene
• Prøv og få bussen frem i boligfeltene der folk bor, for de kan ikke bære varene
• Er brukeren i fokus? I dagens løsning er bussholdeplassen separert fra venterom, ruteopplysning og bagasjeoppbevaring. Dette er langt fra en ideell situasjon.
• Bussen må gå ned Hans Egedes gt. Og inn Strandgata. Effektivt! Slipper lysregulering og andre kompliserende tiltak. Man skiller buss. Strandgata blir byens mest sentrale bussbytte som gagner nærliggende handelsnæring når passasjerene bytter linje.
• Lag flere busstilbud til distriktsområdene
• Forbedring av bussruter til Blåbærhaugen og distriktsområder
• Gjennomgående buss Kanebogen-Bergseng må gå videre til Åsegarden og Tennvassåsen
• Maks 250 meter fra bolig til nærmeste holdeplass
• Hyppigere avganger, mindre ventetid, større sikkerhet – «kommer meg hjem før 11 selv om jeg gikk glipp av den første bussen» vs «burde ta bilen, for sikkerhets skyld».
• God bussforbindelse Kanebogen – Borkenes! Ca. 300-400 personer pendler bolig-jobb mellom Harstad og Kvæfjord. Ca. like mange begge veger.
• Pris og frekvens! Se til Trondheim der bysonen heter «Stor-Trondheim» og går fra Stjørdal via sentrum og helt til Orkdal. Det muliggjør periodebillett også på distriktsrutene. Tenk overgang buss-ferge-buss. Ikke bruk statistikk fra dårlige tilpassede bussruter for å legge ned hele ruta!
• Kommer lokale ruter til å korrespondere med regionale? I dag går det buss fra Salangen til Harstad 6 dager i uka. På kvelds- og ettermiddagstid går det kun buss fra Stangnes til Harstad sentrum om søndagene.
• Skille bussen fra privatbilene!
• Gi bussen fortrinn!
• Dyrere å parkere i sentrum
• Det tar tid å skape vaner – vær tålmodig
• Det må være mulig å kjøpe månedskort/årskort på bussen
• Bussen må tilpasses alle deler av befolkningen. Også eldre og funksjonssvake. Spesielt med tanke på avstand til holdeplass.
• Oftere avganger