Grunnforhold

Grunnforhold

Hva er kvikkleire?

Kvikkleire (og andre typer av sensitiv leire) dannes i Norge i områder med marin leire. Det vil si leire som opprinnelig er avsatt i saltvann (gammel sjøbunn) og som på grunn av landhevning etter istiden, nå finnes nær eller over havnivå. Grunnvannsgjennomstrømning har gradvis vasket saltet fra leira. Kvikkleire utvikles i lommer eller lag i marin leire. Fortrinnsvis der det er, eller har vært, stor grunnvannsgjennomstrømning. Det som gjør kvikkleire så spesielt, er at den mister sin fasthet og blir flytende ved omrøring. Kvikkleire forekommer primært i Norge og Sverige, men finnes også i Finland, Russland, Canada og Alaska.

Se også notat om kvikkleire og skredfare i prosjektområdet

Hva er sprøbruddmateriale?

I geoteknisk sammenheng er dette definert som løsmasser (leire og silt) som utviser en utpreget sprøbruddoppførsel, dvs. en betydelig reduksjon i fasthet ved belastning over maksimal fasthet. Kvikkleire er den mest ekstreme typen sprøbruddmateriale.

Litteratur (Om du ønsker å lese mer om temaet):

• Verdal kommune v/Bygdeboknemda (1993) Verdalsboka. Ras i Verdal. Bind B. En bok om Verdal ved Øystein Walberg.
• Hegra historielag (2002) Bygda og raset. Leirras i Skjelstadmark og Hegra.
• NGU (1999) Gråsteinen 5. Trondheim fra istid til nåtid – landskapshistorie og løsmasser.
• Gjerdrumutvalget (2021) Årsakene til kvikkleireskredet i Gjerdrum 2020. Rapport fra ekspertutvalg, datert 29.09.2021. Nettsted: https://nettsteder.regjeringen.no/gjerdrumutvalget/
• Gjerdrumutvalget (2022) NOU 2022:3 På trygg grunn — Bedre håndtering av kvikkleirerisiko. Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 5. februar 2021. Avgitt til Olje- og energidepartementet 28. mars 2022.

Nettsider:

• https://www.youtube.com/watch?v=p12DHwA566Y (Multiconsult, Kvikkleiredemo - Miniblokk)
• https://www.ngu.no/emne/kvikkleireskred
• https://www.nve.no/naturfare/laer-om-naturfare/om-skred/kva-er-kvikkleire-og-kvikkleireskred/
• https://www.nve.no/karttjenester/ og https://kartkatalog.nve.no/#kart

Hvorfor går det ras eller skred?

Litt forenklet kan sies at den egentlige årsaken til alle ras er tyngdekraften. Alle jordpartikler vil påvirkes av tyngdekraften, og vil forsøke å bevege seg mot lavere nivå hvis de ikke hindres i det. Det som hindrer dem, er jordas styrke (skjærstyrke). Hvis skjærstyrken i jorda blir for liten sammenlignet med de kreftene som forsøker å drive et jordvolum nedover, vil det gå et ras. Dette kan uttrykkes ved formler og matematiske uttrykk. Vi gjør matematiske beregninger for å kunne beregne stabiliteten i en skråning eller et område.

Målinger på opptatte prøver viser at styrken av kvikkleire er lik øvrig leire i grunnen. For at kvikkleire skal bli flytende må den utsettes for belastning over maksimal styrke og omrøres.

Dette kan skje på grunn av overbelastning eller graving. Det kan utløses av naturen selv for eksempel ved elveerosjon, eller på grunn av menneskelig aktivitet.

Hvorfor belastes områder i bunn av raviner (oppfylling/motfylling) for å hindre skred? Kan belastningen i seg selv føre til skred? 

Jordens stabilitet avhenger av jordens egenskaper, hvilke laster den utsettes for og terrenggeometrien. Jordskred starter ofte i ustabile skråninger og det er derfor viktig å kartlegge skråningene i et område med kvikkleire. Det utføres stabilitetsberegninger for å finne kritiske glideflater (1). Dette blir utført som en sammenligning mellom jordens styrke og skjærspenningen som kreves for å opprettholde likevekt, altså forholdet mellom stabiliserende og drivende krefter. 
Hvis de drivende kreftene er større en jorden styrke (γM < 1) går jorden til brudd og vi får ras eller skred. Skråningen er stabil når γM =  1. 
I områder med kvikkleire er det det krav på et sikkerhetsnivå på γM > 1,6 i stabilitetsberegninger. 

Hvis stabilitetsberegninger av en skråning viser en for lav sikkerhet, må det gjøres stabiliserende tiltak. Dette kan være avlastning, at man fjerner masser og senker terrenget på toppen av skråningen eller at man fyller opp masser i bunn som en motvekt (motfylling). 
En motfylling kan også føre til skred. Når man bygger en motfylling må man etter det samme prinsippet forsikre seg om at man har tilstrekkelig stabilitet eller bæreevne for den nye belastningen. Det er samme krav til sikkerhetsnivå gjelder for den kritiske glideflaten fra motfyllingen (2). 

En motfylling kan også føre til skred. Når man bygger en motfylling må man etter det samme prinsippet forsikre seg om at man har tilstrekkelig stabilitet eller bæreevne for den nye belastningen. Det er samme krav til sikkerhetsnivå gjelder for den kritiske glideflaten fra motfyllingen (2). 

Hva er geoteknikk sammenlignet med geologi?

I de fleste av våre oppdrag, slik som rv. 22-prosjektet, jobber geologer, og geoteknikere og andre faggrupper innen geofagene sammen og tverrfaglig for å løse oppgavene. Eksempelvis blir grensesnitt og tegninger/rapporter og modeller gjennomgått av flere fag/disipliner før de ferdigstilles. Det er ingen faglig disputt eller uenighet mellom geologer og geoteknikere. Dette standpunktet underbygges også av kronikk av Norsk Geologisk Forening og Norsk Geoteknisk Forening, datert 08.04.2022, som beskriver hva geologer og geoteknikere gjør og hvordan fagfeltene samarbeider.

Hvilke undersøkelser av grunnen er utført?

Som underlag for å planlegge grunnundersøkelser benyttes det tidligere grunnundersøkelser, gamle og nye kart og flybilder. Vi ser blant annet etter hvor det har vært endringer i terrenget, f.eks. fyllinger. Vi bruker også kvartærgeologisk kart / marin grense, NVE temakart og befaringer for å kartlegge berg i dagen, eventuell erosjon etc.

Det kvartærgeologiske kartgrunnlaget gir en oversikt over landskapsformende prosesser over tid, samt løsmassenes overordnede fordeling og forventede egenskaper. (Mer informasjon på ngu.no)

Det er hentet inn tidligere grunnundersøkelser i og rundt planområdet. Noen av kildene er:

• NADAG (Nasjonal database for grunnundersøkelser)
• GOIS (Multiconsults arkiv)
• GUDB (Statens vegvesens grunnundersøkelsesdatabase)
• Lillestrøm kommune
• Andre geotekniske firma

Grunnundersøkelsene for vegprosjektet ble utført vinteren og våren 2022. Undersøkelsene bestod av:

• 150 stk. totalsonderinger
• 25 stk. CPTU-sonderinger
• 36 stk. prøveserier
• 17 stk. poretrykksmålere

Videre har vi utført seismiske undersøkelser (refraksjonsseismikk) for å undersøke hvor langt ned i bakken vi må for å finne berg og for å kartlegge om berget er i god eller dårlig forfatning for bygging av brufundamenter på. Vi har også undersøkt et område der berget stikker opp over elveoverflaten i Glomma.

På holmen i Glomma er det utført 2 stk. vertikale borhull i berg. I hullene er det utført televiewerundersøkelser for å undersøke kvaliteten av berget, blant annet med hensyn på sprekker. Dette for å se på egnetheten til å fundamentere brua på holmen.

Det er også utført bergmekanisk testing av bergartsprøver for å vurdere bergets mekaniske egenskaper mht. styrke og bestandighet.

Miljøgeologiske undersøkelser (forurenset grunn)

Som en del av grunnundersøkelsene er det uført miljøgeologiske undersøkelser for å undersøke om løsmassene er forurensede. Undersøkelsene bestod av 39 prøvepunkter på land og 8 prøvepunkter i elva.

Hva sier grunnundersøkelsene?

Berggrunnen i området består for det meste av ulike varianter av gneis, en metamorf bergartstype som er svært vanlig i Norge. Gneisen i prosjektområdet er kartlagt i naturlige bergblotninger og i skjæringer, og vurderes fra feltkartlegging og laboratorieundersøkelser å være av god kvalitet. Den er godt egnet for ulike konstruksjonsformål og som fundament for bru over Glomma.

Bergmassen fremstår generelt som sterk og lite til moderat oppsprukket der berget er eksponert i dagen, eksempelvis i skjæringer langs Fetveien vest for Herredshuset, i skjæringer og naturlige blotninger ved vestre elvebredd og i naturlig blotning på øya i Glomma ved østre elvebredd. Dette inntrykket støttes av resultatene fra de refraksjonsseismiske undersøkelsene, som indikerer høy lydhastighet i berget i de samme områdene. Fra de samme refraksjonsseismiske undersøkelsene er det også identifisert to lavhastighetssoner i berget, én bred sone under hovedløpet av Glomma og én smalere sone på land på østsiden av elven. Slike lavhastighetssoner indikerer tettere oppsprukket og svakere berg. Men ikke av slik karakter at det vurderes å medføre utfordringer for eventuell etablering av pelefundamenter til berg.

Garderveien–Hovinhøgda–Kulturkvartalet

Dybde til berg varierer fra berg i dagen til over 30 m. Det er store lokale variasjoner i dybder til berg over korte avstander. Mellom Hovinhøgda og Glomma ligger eksisterende veg i skråninga mellom Vilberg og Holendalen. Det er bergskjæringer nord for dagens veg og berg i dagen noen plasser i skråninga ned mot Fjellsevja. Det er også mye berg i dagen i området ved krysset mellom Fetveien og Gamle Fetvei (kulturkvartalet) og ned mot Glomma.

Løsmassene i området består generelt av leire og siltig leire (ikke sensitiv). I ett borpunkt rett øst for Hovinhøgda bru er det påvist et tynt lag/lomme med sensitiv leire (sprøbruddmateriale iht. NVEs veileder nr. 1/2019).

Holen/Fjellsevja

Løsmassene består i hovedsak av leire og siltig leire. Ved grunnundersøkelser utført i 2022 er det registrert noen tynne lag med kvikkleire/sprøbruddmateriale i enkelte borpunkt. Undersøkelsene viser at kvikkleiresone nr. 705 Holen (se figur 3) kan reduseres i størrelse.

Glomma

Det er berg i dagen ved vestre elvebredd, på holmen i Glomma og ved østre elvebredd. Mellom østre elvebredd og ut til holmen er det en bergterskel.

Vanndybde i elva i trase for ny bru varierer mellom ca. 1 m og ca. 10 m ved normalvannstand

Utførte grunnundersøkelser viser i hovedtrekk:

• Stor løsmassemektighet i deler av elveløpet (inntil ca. 80 m dybde til berg)
• Topplag av sand over ikke sensitiv leire med tynne silt- og sandlag
• Sand/grus fra ca. 25-30 m under elvebunn
• Stedvis mye synketømmer i elvebunn

Synketømmer i elva har blant annet medført at enkelte borpunkt har blitt flyttet.

Sundhagen/Sundevja-Kringenkrysset

I forbindelse med bygging av dagens rv. 22 ble vegen lagt på fylling over Sundevja på 1960-tallet. Mektigheten av fyllmassene er inntil ca. 15 m.

Grunnundersøkelsene viser at det er mindre kvikkleire enn antatt i østre elveskråning i trase for ny bru.

I elveskråninga består løsmassene i hovedsak av et topplag av sand eller tørrskorpeleire over leire. Leira er stedvis kvikk i dybden i området mellom elva og Sundevja. Det er varierende dybde ned til kvikkleire/sprøbruddmateriale med ca. 4 m dybde under terreng ved elvekanten nord for planlagt ny bru og ca. 10 m–15 m dybde under terreng ved planlagt brulandkar.

Nord for eksisterende bru er det påvist lag med kvikkleire i grunnen som strekker seg ut i Glomma.

Øst for Sundevja (Kringenvegen og Løken terrasse) er det ikke registrert kvikkleire.

Datarapport grunnundersøkelser

Geoteknisk datarapport er en sammenstilling av faktiske resultater fra utførte geotekniske grunnundersøkelser. Resultatene er presentert i geotekniske termer og krever geoteknisk kompetanse for videre bruk i rådgivings- og prosjekteringssammenheng. Rapporten inneholder i så måte ingen vurderinger av byggbarhet, metoder eller tiltak.

Resultater fra de geotekniske vurderingene presenteres i egne rapporter.

Geotekniske vurderingsrapporter

I planarbeidet fram mot et forslag til en reguleringsplan, jobbes det videre med detaljering av løsninger. Det utarbeides vurderingsrapporter for geoteknikk med beskrivelse av løsninger. De geotekniske rapportene omfatter blant annet beskrivelse av grunnforhold, stabilitetsberegninger, utredning av områdestabilitet, beskrivelse av stabiliserende tiltak, osv.

Framdrift av geotekniske vurderinger følger øvrig arbeid med reguleringsplanen.

Hvorfor benyttes ikke georadar for å kartlegge kvikkleire på Fetund

Georadar er en geofysisk metode hvor man benytter elektromagnetiske pulser. En georadar består av en sender- og en mottakerantenne. Når senderantennen sender et signal gjennom jordsmonnet, vil en del av den elektromagnetiske energien reflekteres tilbake til mottakerantennen fra lagskiller og gjenstander, mens resten av energien fortsetter ned til større dyp. Ved å måle tiden mellom de gjennomgående og reflekterte signalene, vil man kunne bestemme form og beliggenhet av objekter i undergrunnen. Man vil også kunne bestemme tykkelsen av lag under landoverflaten. 

Ved bruk av metoden er resultatet avhengig av en rekke variabler. Som f. eks. valg av utstyr (type frekvens med mere), utførelse, grunnforhold og tolkning av resultatet. I marine avsetninger er det grunnforholdene som setter begrensningen. I leire er penetrasjonen, altså dybden man klarer å se, sterkt begrenset til et fåtall meter eller mindre og metoden er derfor ikke egnet for denne typen grunnforhold. Dette på grunn av leirens resistivitet eller elektriske ledningsevne. 

Mer om georadar kan leses her: 
NGU Rapport 

Hva modelleres med tanke på grunnforhold?

Som en del av prosjektgjennomføring for geofagene, utarbeides det i de aller fleste større prosjekter 3D-modeller av grunnen/grunnforholdene. Det gjelder også i rv. 22-prosjektet.

Grunnlaget for modellen som er under utarbeidelse, er som følger:

• Terrengoverflate fra ulike scanninger og innmålinger
• Utførte grunnundersøkelser i og rundt planområdet
  Med tidligere grunnundersøkelser og undersøkelser utført vinter/vår (samlet over 1300 borpunkt)
• Innmålinger av berg i dagen
• Seismiske undersøkelser
  Det er utført refraksjonsseismikk i ett profil over Glomma i trase for ny bru vinteren 2022
• Tidligere (2012) er det utført akustisk profilering med boomer nord for eksisterende bru
  Utført refraksjon- og refleksjonsseismikk ifm. kommunedelplan i 2016
• GRANADA (Grunnvannsborehull-database fra NGU)
• Bunnkotekartlegging (batymetri)
  
  

Totalt sett er dette et grunnlag som er godt over gjennomsnittet omfattende for et prosjekt i reguleringsplanfasen. 3D-modellen består av en bergoverflate som er ferdig modellert og det pågår modellering av løsmasselag i grunnen, herunder kvikkleire. Modellen er basert på et stort antall fysiske målinger med differensierte metoder og vil representere relevante forhold i planområdet godt.

Bunnkoter (dybdeforhold i elva)

Det er utført sammenligning av bunnkotekart fra 2005 og bunnkotekart utført for reguleringsplan i 2020 for å se om det har vært noen endringer i elvebunn (f.eks. erosjon). Sammenligningen viser at det er ingen til små endringer (<0,5m) i gropa i elva ved Fet arena mellom 2005 og 2020.

Blir det utført flere undersøkelser?

Før bygging vil det bli utført supplerende grunnundersøkelser for å optimalisere løsninger. Dette kan f.eks. være å bore ekstra der det kommer konstruksjoner for å bestemme lengde av peler mer nøyaktig og/ eller størrelse på fundamenter.

Hva planlegges av stabiliserende tiltak?

Det er påbegynt arbeider med å lage nye avgrensninger av kvikkleiresonene Holen og Sundhagen. Resultater fra grunnundersøkelsene viser at både sone Holen og Sundhagen kan reduseres i utstrekning. Videre er det utført stabilitetsberegninger i noen profiler og sett på stabiliserende tiltak der det er behov for det.

Kvikkleire er stabil så lenge den ikke overbelastes. Sikringstiltak (fjerne/hindre utløsende årsaker) mot kvikkleireskred kan være et av tiltakene listet under eller en kombinasjon av disse.

Eksempel på sikringstiltak

• Fjerne masser og senke terrenget på toppen av en skråning. Dette letter trykket på masser som ligger dypere i bakken
• Fylle opp masser i bunnen av en skråning, som motvekt og støtte
• Erosjonssikre bekker og elver, slik at de ikke graver inn og gjør skråningen brattere eller utløser overflateskred
• Øke styrke i jorden (grunnforsterkning) ved f.eks. kalk-/sementstabilisering
• Bruke lette fyllmasser (f.eks. skumglass, lettklinker, EPS) til å redusere belastning på grunnen

Endring av terreng og erosjonssikring gjennomføres ofte i kombinasjon. Det kan gjøres ved å fjerne masser på toppen av en skråning, og i tillegg kan for eksempel elvebunnen i foten av skråningen heves.

Hva er kalksementstabilisering?

Metoden går ut på at man blander kalk og sement med leire med en visp. Dette øker fastheten på leira, som i neste omgang gjør at det går an å grave i den og bygge f.eks. veg på den.

Hvordan utføres kalksementstabilisering?

Maskiner borer søyler ned til 20-25 meters dybde. Diameteren på disse søylene er typisk 0,6-0,8 meter. Kalk og sement pumpes så ned i søylene og vispes sammen med den bløte leira.

Slike søyler bores tett i tett på rekke slik at de danner en vegg, kalt ribber på fagspråket. Ribbene etableres med om lag to meters mellomrom. Det etableres også tverrgående ribber på de mest utsatte stedene. Slik danner søylene et rutenett. Mellom ribbene er det ustabiliserte leirmasser.

Etter to måneders herding har leira i søylene gått fra å være bløt og ustabil til å bli tørr og fast. Leira har da økt fastheten med minimum to ganger. Slik øker stabiliteten i området til et nivå som gjør at vi kan bygge veg.

Ordforklaring:

Initialskred

Betegner det første (initielle) skredet som utvikler seg videre til et større skred (områdeskred) i tilstøtende sprøbruddmaterialer. Initialskred kan utløses av både menneskelige inngrep og naturlige prosesser.

Et mindre skred i kvikkleire (sprøbruddmateriale) vil kunne forplante seg over store områder både fremover og bakover (dvs. et eventuelt skred vil kunne bli svært stort). Dette defineres som områdesskred i NVEs veileder nr. 1/2019.

Bakovergripende skred omtales ofte som retrogressive, eller skalkskred i faglitteratur. Figur 6 og Figur 7 viser et retrogressivt skred der initialskredet (1) flyter ut av området. Dette medfører at skalker løsner (2-5) og at skredet forplanter seg innover i terrenget.

Metamorf bergart

Metamorfe bergarter er bergarter hvor mineraler er omdannet ved omkrystallisering eller vekst av nye mineraler under endring i temperatur og trykkforhold.

Metamorfe bergarter er dannet av en blanding av en eller flere, magmatiske eller sedimentære bergarter.

Noen metamorfe bergarter

• Gneis, dannet ved høy grad metamorfose, opprinnelig bergart kan være blant annet leirskifer eller fyllitt
• Kleberstein, dannet av hovedsakelig gabbro, basalt eller diabas
• Kvartsitt, dannet av hovedsakelig sandstein
• Hornfels, dannet av sandstein eller leirstein
• Fyllitt og glimmerskifer, dannet av hovedsakelig leirskifer
• Marmor, dannet av hovedsakelig kalkstein

Kilder

• https://snl.no/metamorfe_bergarter
• https://no.wikipedia.org/wiki/Metamorf_bergart

Scanning

I prosjektet er det benyttet laserskanning fra bil for å lage en heldekkende og nøyaktig terrengmodell, samt detaljert punktsky for kartlegging av objekter (f.eks. skilt og trær) langs veg og andre kjørbare arealer. Laserskanningen ble utført ved bruk av Optech Lynx SG1 Mobile Mapper. Dette laserskanningssystemet består av to skråstilte 600 kHz pulsskannere, fire integrerte kameraer på taket, et 360-graders Ladybug kamera.

Videre er det utført kartlegging av elvebunnen med multistråleekkolodd (batymetri).

Seismikk

Seismikk er en geofysisk måte å undersøke undergrunnen på. Resultatet er et «kart» som viser de geologiske strukturene.

Det finnes to målemetoder innen seismikk, refraksjon og refleksjon, som benyttes ved ingeniørgeologiske undersøkelser.

Refraksjonsseismikk

Refraksjonsseismikk baserer seg på kritisk refrakterte lydbølger fra en grenseflate i undergrunnen. Ved å konstruere gangbanene til lydbølgene ut fra målte gangtider (førsteankomst) kan en beregne hastigheter og tykkelse på lag. Metoden benyttes ved ressursundersøkelser, miljøundersøkelser, geotekniske og ingeniørgeologiske undersøkelser og ikke minst for generell kvartærgeologisk kartlegging. Metoden er mye brukt for å kartlegge bergmassekvalitet, og den er den mest pålitelige geofysiske metode for kartlegging av løsmassetykkelse.

Refleksjonsseismikk

Ved refleksjonsseismikk måler man gangtiden (2-veis) til en lydbølge fra overflaten ned til en grenseflate hvor den reflekteres opp igjen. Refleksjonsseismikk er standardverktøy ved oljeundersøkelser, og metoden benyttes også til tektoniske studier på land. Metodens styrke ligger i å kartlegge strukturer i løsmasser som er viktige for forståelsen av geologien. I dag er teknikken en standard metode ved undersøkelser av fjordkrysninger (f.eks. tunneler under sjøen).

Kilder

• https://www.ngu.no/emne/seismiske-metoder

Erosjonssikring

Erosjonssikring er tiltak for å beskytte f.eks. områder langs elver og bekker mot erosjon og ødeleggelse fra vannstrøm. Erosjonssikring gjennomføres for å hindre at vann (elv eller bekk) graver i en skråning slik at stabiliteten forverres og skred utløses.

Langs bekker og elver benyttes ofte sprengstein som erosjonssikring. Alternative metoder er f.eks. tørrmurer, plastring (store steinblokker, betongblokker, osv.) og terskler for å redusere vannhastigheten.

Setningsmåling

Måling av f.eks. et bygg, konstruksjon eller veg. Målingene gjøres for å finne ut ombygget har fått setninger eller deformasjoner.

Eventuelle setninger måles ved å etablere faste målepunkter hvor høyden målepunktet sammenlignes med et fast referansepunkt.

Poretrykksmåling

Poretrykkmåler (piezometer) er et instrument som benyttes til å måle poretrykk i grunnvannet. Poretrykket defineres som trykket i porevannet angitt som kraft pr. flateenhet og med atmosfæretrykket som nullpunkt.

Kilde:
NGF melding nr. 6

Vibrasjonsmåling

Vibrasjonsmåling eller rystelsesmåling.

Vibrasjoner i jord måles vanligvis med geofoner som er koblet til en opptaker. Geofonene plasseres vanligvis i en viss avstand fra vibrasjonskilden samt på steder som er kritiske (f.eks. bolighus i nærheten av der det utføre anleggsvirksomhet).

NVE – Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). NVE er underlagt Olje- og energidepartementet og har ansvar for å forvalte vann- og energiressursene til landet. NVE ivaretar også de statlige forvaltningsoppgavene innenfor skredforebygging.

Kvartærgeologiske kart

Kvartærgeologiske kart (løsmassekart) gir en oversikt over landskapsformende prosesser over tid, samt løsmassenes overordnede fordeling og forventede egenskaper.

Les mer om kvartærgeologiske kart: https://www.ngu.no/emne/kvart%C3%A6rgeologiske-kart-l%C3%B8smassekart

Totalsondering:

Sonderingsmetode som brukes for å bestemme lagdeling i løsmasser og dybder til fast grunn samt berg. Resultatene gir grunnlag for å identifisere jordarter, relativ fasthet i løsmassene og overgang/dybde til berg.

Kilde:
NGF melding nr. 9

CPTU-sondering:

CPTU er engelsk forkortelse for trykksonderingsforsøk med poretrykksmåling. Det er en sonderingsmetode for bestemmelse av lagdeling og jordtype. I tillegg gir CPTU grunnlag for tolkning av mekaniske egenskaper av jorda/løsmassene, blant annet styrke og deformasjonsegenskaper.

Kilde:
NGF melding nr. 5

Bergmekanisk testing:

Samlebegrep for ulike typer laboratorietester hvor bergets mekaniske egenskaper undersøkes etter standardiserte metoder. Eksempelvis testing av bergets styrke, stivhet og motstand mot mekanisk nedknusning.

Bunnkoter:

Kote (høydekurve) på elvebunn, innsjø og hav. En høydekurve er en linje på et kart som markerer høydenivået i terrenget eller sjøbunn/elv i forhold til en referansehøyde (normalt havnivået).

Bunnkotekartlegging (Batymetri)

Batymetri er måling av dybden i elver, innsjøer og hav.