Støy

Hvordan beregnes støy? Hvorfor måles ikke støy, Hvilke støytiltak gjør dere under bygging og ikke minst etter at vegen er ferdig?

Det er mange spørsmål som dukker opp i tilfeller der Statens vegvesen skal bygge ny veg. Her kan du lese mer om temaet støy, både under anlegg og etter at vegen er ferdig bygget.

Hvordan beregnes støy?

Støyberegningene i prosjektet utføres i henhold til Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2021. Det lages støysonekart som viser støyen i gule og røde soner i 4 meters høyde over terrenget. Og det lages støykotekart som viser støynivåene i ulike intervaller i 1,5 meters høyde over terrenget, som er tilpasset den høyden man opplever støyen på sine uteområder. Støyberegningene beregnes med alle viktige faktorer som trafikkmengde, tungtrafikkandel, fartsgrenser og skjermer. Videre beregnes støyen både for dagens situasjon, nullalternativ (dagens situasjon med framtidig trafikkmengde) og planalternativet med og uten skjermingstiltak.

Retningslinjen for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2021 og Veileder til retningslinjen finnes på Regjeringens nettsider: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/retningslinje-for-behandling-av-stoy-i-arealplanlegging/id2857574/

Hvorfor gjennomføres det ikke støymålinger?

Støymålinger kan kun gi et øyeblikksbilde av støyen på det tidspunktet man gjennomfører målingen, det er også komplisert å få til gode støymålinger utendørs. Beregninger derimot kan ta høyde for framtidig trafikk og fartsgrenser. Etter regelverket skal også støynivåene vises som gjennomsnitt over døgnet, med tillegg for kveld og nattestøy, og det gjør at målinger er uegnet.

Hva er forskjellen på langsgående og lokale støytiltak?

Langsgående støytiltak er skjermer og/eller voller som skal bygges langs med veien og som må med inn i reguleringsplanen for at de skal kunne bygges samtidig som veien bygges ut. Lokale støytiltak kan være tiltak på den enkelte bolig både støyisolering av fasader utenfor støyfølsomme rom (stue og soverom) og lokale skjermer på egen eiendom. En slik skjerm vil typisk skjerme et område på uteoppholdsarealet til boligen. Disse skjermene byggemeldes etter at avtale med eier er inngått.

Typiske støyreduksjonstiltak mot trafikkstøy er langsgående støyskjermer og eller støyvoller mellom vegen og boligen.

Hvilke støytiltak gjøres med tanke på anleggsperioden?

Støytiltak i anleggsperioden kan være et eller flere av følgende mulige tiltak: etablering av midlertidige støyskjermer, driftstidsbegrensninger, støysvake maskiner og utstyr, og noen ganger også alternativt oppholdssted. Permanente skjermingstiltak og som vil ha en effekt i anleggsperioden, vil med fordel kunne bygges tidlig så fremt det er mulig.

Hvilke tiltak mot trafikkstøy etter anlegget er ferdig kan jeg få?

Lokale støytiltak kommer i tillegg til langsgående støyskjermer og voller og er aktuelle for eiendommene som har i snitt over 55 dB på boligens fasade utenfor støyfølsomme rom (soverom og stue).

Eksempel på mulige støyreduserende tiltak:

• Utskifting av vinduer, dører og ventiler,
• Isolering av vegg (innvendig eller utvendig) og isolering av tak.
• For uteplasser med snitt over 55 dB kan en del av uteplassen skjermes lokalt for å få denne ned mot tilfredsstillende støynivå.

Må jeg gjøre noe selv for å få lokale støytiltak?

Statens vegvesen tar direkte kontakt med hver enkelt grunneier som får tilbud om lokale støytiltak. Tilbudte støytiltak kan avslås dersom man ikke ønsker tiltaket.

Har du ytterligere spørsmål om støy, vil vi gjerne høre fra deg. Du finner kontaktinformasjon på startsiden til prosjektet.