Arkeologiske funn i linja er blitt bok

Ved befaringer og testgravinger i 2009−2011 ble det påvist 150 slike kulturminner. - Det er et relativt høyt antall funn sier Christian Løchsen Rødsrud, forsker ved Universitetet i Oslo, arkeolog og medforfatter av boka Ingen vei utenom. Sammen med Axel Mjærum og 15 andre arkeologer har de skrevet bok om de arkeologiske funnene i Elverum og Løten. Det har vært stor trafikk i området gjennom tidene, det beviser funnene som er gjort

-Spektret av kulturminner var stort, fra spor etter forhistorisk gårdsdrift til bruk av utmarka. Det var på det rene at en arkeologisk utgravning ville gi en unik mulighet til å grave frem ny kunnskap om gårdsamfunnene i Hedmark for 2500–1000 år siden sier Løchsen Rødsrud. 

Hektisk periode

-I løpet av 17 hektiske uker i 2015 undersøkte Kulturhistorisk museum hele 47 steder i Løten og 32 i Elverum. Kulturminnene var av ulike typer. - Det ble gravd ut 41 røyser på ett gravfelt med om lag 100 graver, fire områder med gammel åkermark, 65 kullgroper, 31 jernvinneovner, fire områder med kokegroper og seks fangstanlegg. Flere resultater fra prosjektet finnes i boken Ingen vei utenom sier Axel Mjærum, forsker og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Mjærum ledet også prosjektet mellom 2017 og 2019.

Pinsett, kniver og nøkkel

Videre forteller han om Skillingstad. -Et spennende undersøkelsesområde var gravfeltet på Skillingstad med 41 røyser og fem kullgroper. 33 av røysene ble ved utgravningen tolket som gravrøyser, da de inneholdt gjenstander som nøkkel, pinsett, kniver og lignende spesielle funn. Åtte mindre røyser kan muligens representere en enklere form for graver, men de kan også være spor av andre aktiviteter som har foregått i tilknytning til gravfeltet.

Såkalte C14-dateringer viser at gravfeltet var i bruk mellom ca. 400 f.Kr. og 600 e.Kr.

Grunset gir nye tidsrammer

-Det relativt flate og lett forserbare landskapet innbyr til å anvende Løten som et krysningspunkt mellom to av hovedregionene i innlandet, Mjøstraktene og Østerdalen. Indikasjoner på slik tverrgående ferdsel finnes svært langt tilbake i tid, og muligheten for å få transportert overskuddsvarer langs farbare ruter kan være noe av forklaringene på at omfattende gropfangstsystemer for elg ble etablert i Østerdalen, sier Løchsen Rødsrud. -De eldste gropene stammer fra slutten av steinalderen, og systemene ble driftet og vedlikeholdt til langt opp i jernalderen. Utgravningene på Grunset i Elverum har bidratt til å sprenge de antatte tidsrammene for denne fangstformen. Ved utgravningene ble det også påvist spor etter traktformede ledegjerder mellom gropene, en form for ledegjerder som tidligere kun er kjent i forbindelse med reinfangst sier Løchsen Rødsrud.

Hedmarken – jordbruket hadde behov for holdbart redskap

-Jernvinnelokaliteten på Ånestad er relativt stor, med sine 24 ovner fra merovingertiden (570-800 e.Kr). Bøndene som etablerte seg på Hedmarken, tok stadig i bruk ny jord og til arbeidet trengte de varige redskaper. Utover i jernalderen fikk jernproduksjonen økt betydning, og i middelalderen ble i tillegg trekullet en viktig handelsvare.  Både jern og trekull kunne fraktes langs de samme landrutene som fangstproduktene lenge hadde fulgt, og etter hvert som produksjonen vokste fikk bøndene et overskudd av både jern og jordbruksprodukter som kunne omsettes på sentralplasser eller markeder sier Løchsen Rødsrud.

Mer om funnene i en helt ny bok

Har du lyst til å lese mer om de arkeologiske utgravingene i Løten og Elverum kan du laste ned boka her.