Bratt læringskurve for elektrisk vegprosjekt

Anlegg Øst Entreprenør AS legger ikke skjul på at erfaringene med de elektriske anleggsmaskinene er blandet. De elektriske maskinene er to til tre ganger dyrere i innkjøp enn dieselmaskiner. Samtidig medfører behov for lading i løpet av arbeidsdagen, at maskinførerne ikke kan jobbe like mange timer som med en dieselmaskiner.

- Tekniske problemer og behov for å lade, har gjort at vi har brukt 30- 40 prosent lengre tid. Timeprisen er 50-60 prosent høyere enn for tilsvarende dieselmaskiner, sier prosjektleder Jøran Jørgensen i Anlegg Øst Entreprenør.

Det er også lang ventetid for å få nye maskiner. Det har vært en del trøbbel med maskinene som er bygd om fra diesel til elektrisitet. Det har også vært noen utfordringer med å lade maskinene.
- Arbeidet i Gran vært en nyttig erfaring vi tar med oss når vi skal legge inn anbud om nye jobber med nullutslipp, sier Jørgensen.

Entreprenøren får dekket mye av ekstrakostnadene gjennom forsknings- og utviklingsmidler som Statens vegvesen har fått gjennom regjeringens satsing på utslippsfrie anleggsplasser.

Bratt læringskurve

Læringskurven har vært bratt for Vegvesenet, Hafslund og Anlegg Øst Entreprenør. Dette er de viktigste erfaringene:
•De ombygde dieselmaskinene har vært mindre driftssikre enn maskiner som er bygd som elektriske fra starten. De sistnevnte maskinene fungerer derfor mye bedre.
•Elektriske anleggsmaskiner må lades sakte over natta for å fungere når det er kaldt, og for å flest mulig effektive driftstimer.
•Alt må planlegges i god tid. Det er viktig å være tidlig ute for å få alt nødvendig utstyr på plass. Det gjelder særlig den provisoriske nettstasjonen.
•Markedet for elektriske maskiner er fortsatt umodent. Det er begrenset tilgjengelighet og kompetanse, samt mer feil og driftsstans på disse maskinene enn dieselmaskiner.
•Foreløpig funger ulike ladeapper ikke optimalt.
•Tilnærmet utslippsfri bygging av veg er mulig, men det tar noe lengre tid og er mer kostbart enn ved bruk av tradisjonelle dieselmaskiner.

Det har vært utfordrende for entreprenøren å holde framdriften oppe. Det kommer ikke som noen overraskelse på Vegvesenet.
- Vi la inn ekstra tid til anleggsarbeidet da vi planla prosjektet. Det har vært krevende å holde framdriften oppe samtidig som prosjektet har måtte løse flere tekniske problemer underveis, sier Vaaje.
Vegvesenet åpner den nye bygata i Gran noen uker senere enn planlagt. Flere uker med streng kulde, forsinket etablering av nettstasjonen, og endringer i byggeplanen forklarer dette. Det er altså ikke bare utfordringer med elektrisk utstyr som har medført forsinkelsen.

Stor Iinteresse

Anlegget på Gran var det første utbyggingsprosjektet Hafslund leverte ladeutstyr til. I løpet av året har det kommet 14 nye prosjekter hvor selskapet leverer hurtigladere og mobile batterihengere.
- Interessen for utslippsfrie anlegg er stor og økende, sier Christensen.

Krav om nullutslipp i 2028

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård kommer til Gran torsdag 19. desember for å åpne miljøgata. For et år siden markerte han oppstarten for prosjektet med å tenne ei julegran med strøm fra en av ladestasjonene i prosjektet. Statens vegvesen vil fra 2028 i hovedsak stille krav om nullutslippsmaskiner i alle nye utbyggingsprosjekt. Med flere elektriske vegprosjekt er det håp om at kostnadene vil gå ned og maskinene bli bedre.

FAKTABOKS:

• Miljøgata i Gran sentrum på Hadeland er et av flere pilotprosjekt for utslippsfritt anleggsarbeid med støtte fra Samferdselsdepartementet.
  •Statens vegvesen, Hafslund og Anlegg Øst Entreprenør AS har testet ut ny teknologi.
  •All graving og massetransport er for første gang utført kun med elektriske maskiner.