Ny metode kutter kraftig i CO2 utslipp fra vegbygging i myr

Meter for meter vispet boreriggen sement ned i den inn til  20 meter djupe dyra på Hadeland. Systematisk styrte operatøren fra svenske Soil Mixing Group boreriggen i et nøye planlagt mønster i et område på 30 meter ganger 450 meter. Målet var å sikre et stabilt fundament for den nye motorvegen på riksveg 4.

Det omfattende arbeidet med å stabilisere myra skjedde i løpet av fem hektiske måneder i 2022. Med siste betongpælen på plass, ble det kjørt på et to meter tjukt lag med steinmasser og fiberduk for å presse myrsementpælene på plass.

Første gang

Byggeleder Tor Iver Steig i Statens vegvesen sier den nye metoden med å bygge veg gjennom myr ser ut til å fungere meget bra. Det er første gang metoden med å vispe sement ned i myr ved vegbygging blir brukt i Norge og Skandinavia. Tidligere er den brukt i områder med kvikkleire og annen leire.

- Sammenlignet med å  grave ut myrmasse, slipper vi ut minst 30 prosent mindre CO2, sier Steig.

Han mener det lar seg gjøre å kutte utslippene med mer enn dette.

- Vegvesenet har sammen med andre offentlige byggherrer utviklet teknologi som kutter CO2 utslippene fra grunnforsterkning med 40-60 prosent gjennom arbeidet med prosjektet KlimaGrunn, sier Steig.

Han har vært spent på om sementpælene ville stabilisere seg. Enkelte steder måtte entreprenørfelleskapet Hæhre/Isachsen erstatte noe steinmasser med lettere glassbetong for å redusere presset.

Det er rådgivningsselskapet COWI som har prosjektert den nye metoden

- Metoden er ett resultat av at Statens vegvesen legger til rette for bærekraftige løsninger med fokus på reduksjon av CO₂, sier prosjektdirektør Frode Geir Bjørvik i COWI.

Sammen med Soil Mixing Group og Hæhre/Isachsen har Cowi jobbet fram den bærekraftige løsningen som gir gode resultater i praksis.

- Vi kan utvikle erfaringene fra Hadeland videre i nye prosjekter, sier Bjørvik.

Åpner før tiden

Nå er strekningen på Rv. 4 Roa-Gran asfaltert, og klar for vegåpning i månedsskiftet oktober/november. Det er en måned tidligere enn planlagt.

Det er brukt 9.000 tonn sement i arbeidet med å stabilisere myra på Roa. Sement er en klimaversting med store CO2 utslipp i produksjonen. Likevel går CO2 regnskapet i solid pluss på grunn av myras fantastiske egenskap som CO2-lager.

- Målinger viser at sementpælene ikke punkterer myra. Pælene er satt ned med en meters avstand. De presser myrmassene sammen uten at de slipper ut CO2 i særlig grad, sier ytremiljø rådgiver Even Stensrud i Statens vegvesen.

90.000 kubikkmeter

Alternativet med å bygge betongbru ville økt CO2-utslippene enormt. Entreprenøren måtte ha fjernet 90.000 kubikkmeter CO2 lagrende myrmasser hvis de skulle ha gravd ut myra og kjørt på steinmasser.

- Den siste metoden ville vært mer utfordrende. Det ville vært krevende å kjøre bort 9.000 lastebillass med myr, sier Stensrud.

Vegvesenet har etablert et måleprogram hvor de skal overvåke myra.

- Vi skal se hvordan vegen påvirker myr og vann i nærheten. Foreløpig er målingene fine, sier Stensrud.

- Hvor dyrt er det å bygge veg på sementpeler sammenlignet med masseutskifting og brubygging?

- Vi regnet det til å være noe dyrere. Samtidig viste myra seg å være dypere enn det vi hadde beregnet, sier Steig.

Vekker interesse

Myr-arbeidet i Rv.4 prosjektet vekker interesse. Det er flere som vil vite mer om erfaringene Vegvesenet har gjort. Det kommer derfor til å bli laget en erfaringsrapport.

Ytre miljørådgiveren i Vegvesenet tror bruk av myrpæler kan bli en foretrukket metode når det må bygges veg gjennom myr.

- Vi må knuse noen egg når veg gjennom myr er den beste løsningen etter en totalvurdering. Vi klarer ikke å unngå at plantelivet blir ødelagt der vi fører fram vegen. Samtidig gjøre metoden at vi ikke ødelegger myrmassene videre nedover. Slik klarer vi i stor grad å bevare karbonlageret i stor grad, sier ytre miljørådgiver Even Stensrud.

Myrpælene blir vispet ned for å stabilisere grunnen. Det første gang teknologien brukes til å stabilisere vegtraseer i Skandinavia. (Illustrasjon: Jon Opseth/Statens vegvesen)