Usanne historier om Statens vegvesen blir ikke sanne selv om de blir fortalt igjen og igjen

Statens vegvesen viser hvor det er mulig å bygge den nye vegen. Det er politikerne som bestemmer hvor vegen skal gå og som vedtar finansieringen av den. Det kan ta tid.

Slik er det med riksveg 4, og slik er det med alle offentlige veger på Hadeland og i resten av Norge. Det er det som er det norske vegdemokratiet. Fylkestinget i Viken mener Nye veier bør overta ansvaret for å planlegge og bygge rv. 4 ferdig fra Oslo til Gjøvik. Det er Viken i sin fulle rett til å gjøre, men det er grunnlaget for beslutningen vi stusser på, for å si det forsiktig.

«Viljen til å gjennomføre virker større i Nye veier enn i Statens vegvesen», mener vararepresentant for Viken Høyre, Lasse Lehre. Lehre er senior kommunikasjonsrådgiver i kommunikasjonsbyrået Kruse og Smith. Han burde derfor ha de beste forutsetningene for å være en profesjonell og sannferdig historieforteller.

I Lehres fortelling om rv.4 har Statens vegvesen vært «ganske lunkne til å gjøre noe overhodet». Utbyggingen har skjedd klattvis. Løsningen er en helhetlig utbygging av riksveg 4.

Vegen kunne vært åpnet

Det er flere årsaker til at riksveg 4 ender midt på et jorde i Lunner kommune. Et lunkent Vegvesen er ikke en av forklaringene. Mine folk i prosjekt Vestoppland har i flere år jobbet fram gode planer for ny riksveg 4 på Hadeland. Hadde Statens vegvesen fått det slik vi har planlagt, hadde vegen vært ferdig bygd og åpnet for trafikk de siste fire kilometrene ned til Roa.

Bråstoppen i Lunner er dessverre ikke unik. Ofte er det manglende finansiering og uenighet om vegvalg som ligger bak. Engasjementet når ny veg skal planlegges og bygges er stort. La meg derfor få rydde litt i historien om riksveg 4.

I Norge er det kommunestyrepolitikere som vedtar hvor vegen skal gå og hvor det skal settes opp bomstasjoner. Med ferdig reguleringsplan foreslår Vegvesenet hvordan vegen skal betales. Denne planen sender vi til Samferdselsdepartementet som så sender bompengeopplegget til vedtak i Stortinget. Statens vegvesen foreslår, politikerne bestemmer. Sånn er det norske vegdemokratiet. Noe ganger må vi gå noen ekstra tidkrevende runder. Andre ganger går det mer som smurt.

1-2-3 forklaringer

Det er tre viktige årsaker til at Stortinget ikke fikk en egen sak om finansieringen av etappe 2 på rv.4 til behandling nå før ferien.

1.For fem år siden i 2015 var forslaget til finansiering av strekningen Roa-Lygna klar til vedtak i kommunene Lunner og Gran. Et nytt flertall i Gran ønsket etter lokalvalget å forlenge ny riksveg 4 forbi skistedet Lygna slik at bommen kunne plasseres nord for Lygna. Det gjorde det nødvendig med en ny tidkrevende runde om reguleringsplanen.

I 2019 vedtok Gran og Lunner forslaget til finansiering av strekningen Roa Lygna. Sist torsdag vedtok kommunestyret i Gran den nye reguleringsplanen som gir fem kilometer ekstra rv. 4 forbi Lygna til samme pris som før.

2.Høsten 2019 ønsket Samferdselsdepartementet svar på hvordan det ville slå ut på bompengeinnkrevingen på riksveg 4 om vi fjernet bommene på den lokale sidevegen. Svaret var på Hadeland var som andre steder i landet: Uten bom, øker trafikken på sidevegen, mens trafikken går ned på hovedvegen med bom.

3.Det er kostbart å bygge store- veg og jernbaneprosjekter i Norge. I Follo og Østfold har det gitt åtte milliarder i overskridelser. Dermed må ansvarlige politikere stramme inn på andre samferdselsprosjekter.

Jeg har vært leder i Statens vegvesen i mange år. Da blir en vant til kjeft fra folk som vil ha veg. Det tåler jeg godt. Jeg tåler derimot ikke at politikere og andre gir mine ansatte stempel som lunkne.

Vi kan riksveg 4

Statens vegvesen har kommet langt i arbeidet med å vise hvordan riksveg 4 kan bygges til en trafikksikker veg med god framkommelighet hele vegen fra Mjøsbrua til Oslo. Dette skal vi gjøre med så stor nytte som mulig. Vi har denne uka begynt arbeidet med kommunedelplan for ny rv.4 i Gjøvik kommune fra Mjøsbrua til Hunndalen. Vår ambisjon er byggestart i 2022/2023. Våre beste folk skal nå ta med seg det beste fra to verdianalyser av hele riksveg 4, og sette Vegvesen stempelet på en helhetlig plan på den 145 kilometer lange strekningen.

Vi er Vegvesenet, vi er ikke lunkne, vi er i fyr og flamme. Det er vi som kan riksveg 4.