Spørsmål fra informasjonsmøtene i Ås og Ski besvart
1. og 3. mars holdt Statens vegvesen informasjonsmøter om ny E18 i henholdsvis Ås og Ski kommune. Nedenfor kan du lese våre svar på spørsmålene vi mottok.
I margen til høyre ligger presentasjonen som ble gitt ved begge møtene.
Spørsmål fra informasjonsmøtet i Ås kulturhus 1. mars 2016:
- Det er ikke redegjort for planlagte bomstasjoner. Ønskes planen vedtatt innen lokalbefolkningen gjøres kjent med negative bomløsninger?
Svar: Reguleringsplanen og finansieringen av vegprosjektet er to separate prosesser. Finanseringen og bompengeplanen har et annet forløp som er påbegynt, men ikke ferdigstilt. - Kan det være nødvendig å ta dyrket mark til døgnhvileplass ved Nygård?
Svar: Grunnen til at døgnhvileplassen ligger ved Nygårdskrysset er nærheten til E6 og E18, at det finnes servicefunksjoner for sjåførene der, og at det finnes kollektivforbindelse derfra til Ski. Det er viktig at området er stort nok og at det ikke ligger for tett innpå bolighus. Vi har sett på andre plasseringer som ikke ligger på dyrka mark, men av ulike grunner (terreng/stigning, nærhet til trafo, konflikt med næringsarealer/bolighus) er ikke disse aktuelle.
Døgnhvileplassen bidrar til å dekke et behov som er stort for den yrkesgruppen det gjelder. Det vil også bidra til å redusere tilfeldig og uorganisert plassering av tungtransport, som er et miljøproblem på de stedene hvor dette skjer. Plassen vil utformes slik at den er til minst mulig sjenanse for naboer, både støymessig og estetisk. - Hva koster nye Vinterbrokrysset?
Svar: Dette er avhengig av flere faktorer, blant annet hvor stort areal man legger i begrepet «Vinterbrokrysset», men anslagsvis mellom 1,3 0g 1,8 mrd kroner. - Når blir E18 etablert mellom Holstad og Oslofjordforbindelsen? (Slik det fremgår av bedrevei.no?)
Svar: Ønsket om en ny forbindelse her er ikke en del av dette prosjektet og er ikke berørt i denne reguleringsplanen. Vi har ikke grunnlag for å svare på dette spørsmålet. - Sikkerhet i forhold til å kjøre alt innom Vinterbrokrysset?
Svar: Det er forståelig at spørsmålet kommer opp, og det har vært diskutert i en tidligere planfase (konseptvalgutredning, KVU) for å avklare om E18 og E6 skal møtes på Vinterbrokrysset. Det ble bestemt i KVU-en at Vinterbrokrysset skal være et knutepunkt mellom E6 og E18. - Bompenger – Si noe om dette.
Svar: Reguleringsplanen og finansieringen av vegprosjektet er to separate prosesser. Finanseringen og bompengeplanen har et annet forløp som er påbegynt, men ikke ferdigstilt. - Vil man kunne kjøre scooter og moped på gang- og sykkelveien på Rissletten?
Svar: Det er ikke lov med motorisert ferdsel på en regulert gang- og sykkelvei. I planbestemmelsene har vi åpnet opp for bruk av landbruksmaskiner fordi gang- og sykkelveien skal kunne brukes av grunneier for å drifte sine arealer. - Vil det være kryssing fra Sneissletta til friluftsområder i Holstad?
Svar: Dersom du bor på Sneissletta, vil det være mulig å komme inn til friluftsområdene ved Holstad via viltkryssingen ved Rissletta, og via nytt Holstadkryss. - Hva kan fortelles angående bussterminaler?
Svar: I innledende faser i dette prosjektet ble det avklart med de aktuelle busselskaper at det ikke er aktuelt å legge bussterminaler innenfor dette planområdet. - Snødeponi og rensing – Hva er tenkt?
Svar: Vann fra snøsmelting skal renses ved hjelp av sedimentasjon. Rensebasseng detaljeres ut i neste planfase. - Hvor brede er viltovergangene?
Svar: Sørli er ca. 60 meter, Prestegårdsskogen ca. 80 meter. - Er det nok viltoverganger?
Svar: Det er lagt viltkryssinger der hvor den største vilttrekkene er registrert. På Holstad er det ett eksisterende vilttrekk som vi ikke klarer å dekke, fordi det blir liggende midt i det nye motorvegkrysset. Det er andre hensyn som gjør at vi har måttet legge krysset akkurat her og ikke kan ivareta hensynet til viltkryssing. Er det ikke lite med en fra Holstad til Nygård? Med unntak av forklaringen for Holstad; Viltkryssingene er lagt der hvor viltet i hovedsak går i dag. De blir ledet til viltkryssingene ved hjelp av viltgjerdene. Erfaringsmessig er dette tilstrekkelig til å ivareta viltet. - Hvorfor blir det ikke laget flere viltkryssinger i Holstad/Sneis-området?
Svar: Se svar på spørsmål nr. 11. - Hvordan blir deponiarealene seende ut etterpå?
Svar: Deponienes maksimale høyde er foreslått i denne reguleringsplanen, se deponirapporten eller planbeskrivelsen. Etter ferdig oppfylling vil deponiene avsluttes ved at de gis en terrengform som skal harmonere mest mulig med det landskapet som de ligger i. Til slutt vil det legges ut enten matjord (etter oppskrift for «Ny jord- prosjektet» eller toppjord fra den skogen som er der i dag, slik at deponiene enten blir til dyrket mark eller skog. - Gang- og sykkelvegen ved Nordby – Skal denne kunne brukes av trafikk? Scooter, landbruksmaskiner, skoleskyss?
Svar: Det er ikke lov med motorisert ferdsel på en regulert gang- og sykkelvei. I planbestemmelsene har vi åpnet opp for bruk av landbruksmaskiner fordi gang- og sykkelveien skal kunne brukes av grunneier for å drifte sine arealer. - Bompenger – Hvordan løser man det for lokalbefolkningen?
Svar: Dette gjelder først og fremst beboerne på Sneis. Det er mulig å gi fritak for bompenger, men det er uvanlig og det ligger ikke under E18- prosjektet å vurdere slike spørsmål. I prinsippet er det slik at alle må betale bompenger. - Hvordan kan man vite NÅ hvordan trafikken blir i 2030?
Svar: Det kan vi ikke vite, men det er gjort beregninger som er det nærmeste vi kommer for å kunne vurdere trafikkmengden i fremtiden. - Finnes det en 3D-film av den nye vegen sett fra bilens perspektiv?
Svar: Dette vil lages og legges ut på prosjektets nettside. - Det går tregt å laste ned rapporter fra nettsiden. Hva gjør vi da?
Svar: Alle dokumenter finnes i papirutgave på følgende steder: Ås rådhus, Ski rådhus, Ski bibliotek, E18- prosjektets anleggskontor på Elvestad. Man kan få tilsendt papireksemplarer av dokumenter ved henvendelse til E18- prosjektet. - ÅDT – Høy ÅTD gir mer støy?
Svar: Støy er et komplekst tema. For at støyen skal øke slik at det merkes, må trafikken øke betydelig. Det som påvirker støybildet er først og fremst disse faktorene: Trafikkmengde, hastighet, stigningsforhold, andel tungtransport, sideterrengets utforming/egenskaper og nærheten til vegen. - Det er ønskelig at tallmateriale for støyberegninger legges ut på nett.
Svar: Dette står i støyrapporten som ligger på nettsidene våre. Vi bruker den eneste godkjente beregningsmetoden for støy, Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, som er allment kjent og man kan lese mer om her: http://www.vegvesen.no/_attachment/171493/binary/964074?fast_title=H%C3%A5ndbok+V716+Nordisk+beregningsverkt%C3%B8y+for+trafikkst%C3%B8y+(14+MB).pdf - Byggegrense – hva dette gjelder f.eks. i LNF-området. Kan man bygge på?
Svar: Byggegrensene er lagt inn fordi det er viktig for SVV å ha kontroll på det som skjer i umiddelbar nærhet til vegen. Det betyr at innenfor byggegrensen må man søke om å oppføre bygninger og andre tiltak. Det betyr ikke at man med sikkerhet får avslag på å oppføre tiltak innenfor denne sonen. - Plastring av bekker er positivt for grunneiere – Blir dette gjort?
Svar: Det er ikke vanlig å plastre hele bekkeløpet. Plastring er et tiltak som blir brukt for å hindre erosjon i vassdrag, og typisk eksempel er plastring av bekkeløp i det område hvor det har vært anleggsarbeid ifm vegbygging. Det kan også plastres på en strekning av bekkeløpet hvis man antar at vannhastigheten vil øke etter et tiltak. Dersom grunneiere ønsker slike tiltak, ber vi om at dere sender inn en skriftlig merknad, gjerne med en kartskisse som viser hvor det er aktuelt. - Snødeponi – Hva avgjør hvor disse legges?
Svar: Det er behov for deponi for snø som kjøres bort fra Ski og Ås sentrum. Det må være et sted som har nærhet til Ski og Ås og som egner seg mht adkomst m.m. Etter et egnethetssøk har det nye Holstadkrysset utpekt seg som velegnet for dette formålet. - Blir ny E18 stengt for traktor?
Svar: Ja. - Hvor kommer bommene?
Svar: Det vet vi ikke ennå, dette blir en del av finansieringsprosessen/bompengeprosessen som pågår parallelt med og etter den politiske behandlingen av reguleringsplanen. - Trafikktall – Er de for lave?
Svar: Trafikktall er basert på eksisterende tellepunkter og beregning basert på standard metodikk. 2043 er vårt beregningsår. Konservative tall for framskriving av trafikk er brukt. - Omkjøring via søndre tverrveg - Hva er tenkt?
Svar: Vi er klar over at søndre Tverrvei allerede har stor trafikk og at det kan bli kø ved omkjøring for ny E18, men det anses som et overkommelig problem siden omkjøring bare vil skje ved uventede stengninger av E18. - Døgnhvileplass – Hvordan blir den organisert og driftet?
Svar: Den vil driftes slik andre døgnhvileplasser driftes, enten via driftskontraktene til SVV, eller som et samarbeid med bensinstasjonen i nærheten. - Deponi – Generelt, hvordan blir prosessen for de som berøres? Hvis det tas dyrket mark, blir det da ny/erstattet dyrket mark på deponiet etterpå?
Svar: Deponiene er midlertidige. Hvis man må avstå grunn får man erstatning basert på det økonomiske tapet avståelsen medfører. Om deponiet skal tilbakeføres til dyrka mark eller skog i etterkant, blir avklart i forbindelse med grunnervervet. - Når skog hogges pga. vegbygging eller deponier, øker vegstøy for noen. Hva gjøres med det?
Svar: Vi tar ikke hensyn til om det er skog som skjermer mellom veg og bebyggelse når vi beregner støy, fordi skog er gjenstand for hogst med jevne mellomrom. Våre beregninger tar derfor høyde for støysituasjonen uten trær, og tiltak gjøres ut i fra disse verdiene. - Gjenta antall dekar dyrket mark og dyrkbar mark som nedbygges i Ås kommune.
Svar: 223 dekar ikke dyrkbart, 100 dekar dyrkbar mark, 239 dekar dyrket mark. - Gang- og sykkelvei langs Vassflobekken – Hvorfor må vi kjøre over Myråsdalen?
Det er gjort en vurdering av at eksisterende gang- og sykkelveg over Myråsdalen er god nok. Driftsvegen langs Vassflobekken vil kunne brukes til å sykle på, men den får ikke asfaltdekke og belysning.
Spørsmål fra informasjonsmøtet i Ski rådhus, 3. mars 2016:
- Hvorfor ikke åpen veg mellom fjelltunnelene på Frestad?
Svar: Gjort mange studier på dette. Tekniske årsaker, det blir for liten overdekning på delene som fortsatt skal være tunnel, samt at det er krav til hvor lang strekningen (dagsonen) mellom tunnelene må være som er vanskelig å oppnå. - Skal alle lokalveger holdes åpne?
Svar: Ja. - Deponi 24 Retvet: Hvorfor er dette valgt?
Svar: SVV har gjort egne søk etter deponi. Dette arealet er veldig egnet. Få konflikter med andre tema (for eksempel kulturminner og naturmiljø) og kort avstand til anleggsområdet er hovedårsakene. - Hva skjer når oppfylling av deponiene ferdig?
Svar: De avsluttes av SVV og terrengformes og avsluttes av oss. - Kulturminner: Hvordan har vi håndtert dette?
Svar: Vi har tatt hensyn så langt mulig. Akershus fylkeskommune har vært samarbeidspartner gjennom hele planprosjektet. Alle kulturminner vi berører i prosjektet er registrert. - Hvorfor bygges det ny E18 når Vegvesenet har en 0-visjon om antall drepte og skadde? Høy hastighet tar liv!
Svar: Fartsgrensen på 110 km/t er en bestilling fra ny regjering. Fartsgrense fastsettes utfra standard på vegen. Motorveg av denne typen er blant de mest trafikksikre vi bygger. - Hvorfor motorveg når målet er reduserte klimautslipp? Og hvorfor øke kapasiteten inn mot Oslo når Oslo ikke vil ha flere biler inn?
Svar: Dette er noe som E18-prosjektet ikke kan svare for. Hvilke veger som skal bygges og hvilke prioriteringer som tas er en politisk prioritering. - Hva er kostnaden på flytting av dyrket mark?
Svar: «Ny jord»-prosjektet er et pilotprosjekt, anslått kostnad er på 220.000 kr pr dekar opp mot 360.000 kr per dekar. - Hvilke trafikktall bygger SVV arbeidet sitt på?
Svar: Eksisterende tellepunkter og beregning basert på standard metodikk. 2043 er vårt beregningsår. Konservative tall for framskriving av trafikk er brukt. - Stemmer det at siste trafikktelling er fra 2011?
Svar: Ja, unntatt for Vinterbrokrysset, Holstadkrysset og Nygårdskrysset hvor manuelle tellinger ble utført i dette prosjektet. - Er det forskjell på målsetninger i gjeldende og foreslått NTP mht. klimamål?
Svar: E18-prosjektet sitter ikke tett nok på NTP-prosessen til å kunne svare for det som fremkommer der. Andre nivåer i SVV må svare på dette. - Hvordan styres prioriteringen av hvilke veier som skal bygges ut først i NTP?
Svar: E18-prosjektet sitter ikke tett nok på NTP-prosessen til å kunne svare for det som fremkommer der. Andre nivåer i SVV må svare på dette. - Hvorfor legger Vegvesenet vei over Norges beste jord, men tunnel under skog?
Svar: Holstadtunnelen begrunnes i konflikt med boliger, kulturminner og dårlige grunnforhold. Frestadtunnelen begrunnes i konflikt med kulturminner og veggeometri. Generelt for tunnel/veg i dagen er at dette ble valgt i kommunedelplanen og ble altså besluttet før reguleringsplanen. - Hvorfor er tidligere rapporter fra Bioforsk lukkede?
Svar: Rapporter som er gjennomført i regi av Vegvesenet for dette prosjektet, er tilgjengelige og offentlige. Rapporter utført av andre oppdragsgivere eller andre prosjekter kan vi ikke svare for. Vi oppfordrer til å be om innsyn i konkrete dokumenter via vårt arkivsystem. Vi gir stort sett innsyn i alle dokumenter. - Hvorfor utbedres ikke dagens E18?
Svar: Den har ikke blitt utbedret fordi ny E18 har vært under planlegging. Det kan tenkes at det vil bli en ny vurdering av dette hvis ny E18 blir utsatt i tid. - Hvor bred blir brua over Bjaastad, og vil den tåle landbruksmaskiner?
Svar: Brua får 6,5 meter kjørebredde. Alle mål står på tegningen, se vedlegg til reguleringsplanen på nett (Teknisk detaljplan, K-tegninger). Det har vært et premiss at alle konstruksjoner skal tåle landbruksmaskiner. - Kråkstadelva oversvømmes vanligvis 2 ganger i året. Vil det kunne bli flom pga. ny vei?
Svar: E18 ligger så høyt at den ikke berører elven eller berøres av flomproblematikk. Driftsvei vil kunne oversvømmes med det gjør ikke noe for driftsveiens del. Det er beregnet at driftsveien ikke vil forårsake flom. Rensedammen er dimensjonert til å kunne håndtere (i forhold til renseeffekt) en viss mengde nedbør (tilsvarende 6 ganger volumet for middelregn). Ved svært store nedbørsmengder vil en del av vannet gå i overløp uten å blir renset. Forurensinger fra veg vil i slike situasjoner være minimal. - Hvor høy blir vegbelysningen?
Svar: Lysmastene vil være ca. 12 meter høye. - Hva gjør man med verdifall på boliger i rød støysone?
Svar: Boliger i rød støysone (dvs. lydnivå over 65 dB) kan med stor sannsynlighet regne med å få støytiltak på og/eller ved boligen sin. Men beregninger kan også vise det ikke blir fasadetiltak. Hvis dette ikke går, vil innløsning vurderes. Ved salg av huset: Støy er en ulempe som følger veien, og dette får vi dessverre ikke gjort noe med. Ingen erstatninger kan utbetales før vi skal bygge veien. Når det gjelder verdien for boliger som også i dag ligger i rød eller gul støysone har disse allerede en miljøulempe i form av forringet bomiljø, og for disse vil sannsynligvis ikke verdien av boligen endre seg. Eventuelle støytiltak på eller ved boligen vil ikke bare gi bedre bokvalitet/bomiljø men også bidra til å øke boligens verdi. - Glennetjern og Kråkstadelven: Hvorfor kan ikke E18 ligge lavere her?
Svar: Det er gjort mange vurderinger på veghøyde. Viktige faktorer har vært grunnforhold, veggeometri, Glennetjern m.m. Mange alternativer og vurderinger har ført til endelig plassering. Rapport om vurderte alternativer ligger tilgjengelig på nett. - Hva skjer hvis man berøres av deponi og mister eiendom?
Svar: Deponiene er midlertidige. Dersom man må avstå grunn, får man erstatning basert på det økonomiske tapet avståelsen medfører. - Angående deponi 4A: Hva skjer med turstiene når de blir borte?
Svar: I anleggsperioden vil de ikke kunne brukes. Etter ferdigstillelse, hvis skog: Opprettholdes. Hvis dyrket mark: Må legges om. - Vil friluftslivet i Holstadmarka påvirkes av støy fra veien?
Svar: Området vil bli påvirket i den forstand at man vil høre trafikksus. Statens vegvesen gjennomfører ikke tiltak for å redusere støy for friluftslivet. - Sti i Holstadmarka bør kobles mot planlagt gang- og sykkelveg mot Nygård!
Svar: Dette ligger ikke inne i planene pr. i dag. Statens vegvesen ber om at dette forslaget tegnes inn på kart og sendes som merknad til planforslaget. - Hvorfor er ikke E18 lagt i tunnel under Nygårdsåsen?
Svar: Denne avgjørelsen ble tatt i kommunedelplanen, og vi forholder oss til dette. - Er det beregnet tap av dyrket mark sammenlignet med andre trasévalg?
Svar: For alle alternativer som er vurdert i denne planfasen er dette gjort. Tap av dyrket mark har vært en viktig premiss for valg av løsninger på veg og tekniske anlegg. - Hva skjer med boliger i gul støysone?
Svar: Alle i boliger gul og rød sone blir vurdert på nytt i neste fase (byggeplanfase). Vinduer, ventiler mm. blir da gjennomgått. Avhengig av fremtidig lydnivå inne, får de tilbud om tiltak. Mindre uteplass vil også kunne få tilbud om tiltak avhengig av støynivå. Beregnet innendørs lydnivå i oppholdsrom avgjør om boligen er berettiget til tiltaket. Eventuelt omfang av tiltak avhenger av beregnet innendørs lydnivå i oppholdsrom. Det er ikke sikkert at alle boliger får tiltak. En mindre uteplass vil også kunne få tilbud om tiltak avhengig av støynivå. Det er kun helårsboliger, helseinstitusjoner, skoler og barnehager som har krav på støytiltak. For næringsbygg og friluftsområder er det ikke krav til støytiltak. - Hvilke kart viser turstier i Holstadmarka?
Svar: Her finnes flere muligheter, blant annet Follokart. - Hvordan blir renseløsning for vann med avrenning til Glennetjern?
Svar: Alt vann fra vegen renses. 1,7 km veg har avrenning til Glennetjern. Tiltak er rensegrøft /infiltrasjon med vegetasjonsdekke, samt rensedam med sedimentasjon. - Hvorfor er ikke renseløsning for Glennetjern ferdig ennå?
Svar: Dette temaet har det blitt brukt mye tid på fra Vegvesenets side, og Glennetjern har vært behandlet spesielt. I foreliggende planforslag har vi et forslag som alle kan mene noe om, og vi mottar tilbakemeldinger på dette frem til høringsperiodens avslutning 15. april. - Hvordan har det seg at man vurderer flomfaren i utløpsbekken til Glennetjern som ubetydelig/fraværende pga lite fall?
Svar: Ny E18 er planlagt oppstrøms Glennetjernet og Glennetjernets utløpsbekk, slik at veien ikke blir berørt av vannet eller bekken. Det er foretatt en overslagsmessig vannlinjeberegning på bakgrunn av FKB-kartdata. Beregningene indikerer at veien ikke vil bidra til vesentlige endringer i vannmengder i Glennetjern eller utløpsbekken. - I forbindelse med E18-utbyggingen tas det 116 daa dyrkbar skog i Ski. Hvordan skal dette erstattes?
Svar: Prosjektet har i reguleringsprosessen gjort betydelige anstrengelser for å redusere inngrepet i dyrka mark, i samsvar med de overordnede krav som lå i kommunedelens planbestemmelser. Statens vegvesen anser at det er planbestemmelsen fra kommunedelplanen, og ikke meklingsprotokollen, som vi skal oppfylle gjennom reguleringsplanen for E18. Reguleringsplanen «Ny jord» er en del av prosessen for å oppfylle planbestemmelsen. Vi kommer ikke til å erstatte både dyrka mark og dyrkbar mark som beslaglegges av ny E18, kun dyrka mark. Dyrkbar mark er ikke omtalt i planbestemmelsen, kun i meklingsprotokollen. Enkelte har oppfattet at dyrkbar mark skal erstattes, men fylkesmannen har gjort det klart for Statens vegvesen at de ikke krever dette. Vi viser for øvrig til planbeskrivelsens kapittel 2.5 for mer utfyllende informasjon om dette. - Hvorfor skal Glennetjern forurenses, slik at rødlistearter utryddes?
Svar: Avgjørelsen om å legge ny E18 forbi Glennetjern ble tatt i tidligere planfase (kommunedelplan). Vi har vurdert ulike løsninger for å håndtere vannet fra vegen i området, men en så stor veg vil dessverre kunne gi konsekvenser for Glennetjern. Våre hovedtiltak for å ivareta Glennetjern er: 1) Rensedam for å fange opp miljøgifter i avrenningsvannet fra vegen; 2) Infiltrasjon/rensegrøft langs deler av vegen i tillegg til rensedam. Detaljer om renseløsninger kan man finne i notatet «Vannmiljø, rensesystemer og konsekvensutredning» som er vedlagt reguleringsplanen her. - Hvorfor har dere ikke utredet tunnel under Glennetjernsområdet? Hvorfor har dere sagt at det ikke er mulig når det er gode nok grunnforhold for det?
Svar: Tunnel under Glenneområdet som et alternativ for ny E18 ble forkastet tidlig i arbeidet med kommunedelplanen. Det kom opp igjen som et ønsket alternativ i høring av kommunedelplanen, og det ble da gjort en vurdering av et tunnelalternativ for den linja som var anbefalt fra Statens vegvesen (dvs. en løsmassetunnel). En slik tunnelløsning er mulig, men ville medføre store konsekvenser, og ble forkastet på grunn av disse. Reguleringsplanen tar utgangspunkt i vedtatt kommunedelplan, og de tunnelene som ligger i den. Det har ikke vært utredet nye alternativer i reguleringsplanarbeidet. - Hvorfor har jeg, Maj Ingeborg, ikke fått tilbud om erstatningsjord?
Svar: Alle grunneiere som er direkte berørte av ny E18 ble kontaktet i 2013 for å høre om evt. arealer som kunne utredest til «Ny jord»-arealer. Gjennom dialog med deg og din forpakter på dette tidspunktet, ble vi kjent med at du ønsket erstatningsarealer som er i hevd, og ikke var interessert i å være med i «Ny jord»-prosjektet.
Aktuelt for fylke:
Viken